Etter en periode der laget ble regnet som nærmest uslåelig, i alle fall på hjemmebane, var sjokket stort da klubbens stolthet havnet nede på 10. plass av 12 i 1980/81. Sølv og bronse i de to følgende sesonger gjorde tilsynelatende «alt» bra igjen, men i 1985/86-sesongen skjedde det som ingen trodde var mulig: Oppsal rykket ned til 1.divisjon.
Nils Arne Eggen er en av mange som har stresset at det ikke nytter å hvile på laurbærene, men at prestasjonene som ligger til grunn for suksess må repeteres om og om igjen hver eneste dag. Generasjonen til Bye og Hverven var blitt old boys, og klubben klarte ikke å erstatte denne gyldne generasjonen.
Herrelaget hadde likevel store ambisjoner om å komme tilbake til eliten, og «hentet» derfor spillere fra andre klubber. Blant annet fikk NRKs senere ekspertkommentator Øistein Havang sin første landskamp i Oppsaldrakt, men forsvant igjen etter 87/88-sesongen da laget ikke klarte å rykke opp. I stedet ble det ytterligere nedrykk. 1990 kunne fornedrelsen vært total, da laget egentlig rykket ned i 2. divisjon, men ble reddet av gongongen ved at døgnfluen Trygg/ Lade trakk laget. Ulike trenere var innom, de mest kjente var Jon Reinertsen og Stein Gruben, ispedd lokale trenere som gikk gradene i klubben. Roger Hverven stilte opp flere ganger, men fikk oppleve at all historien og følelsene som fulgte laget ikke gjorde det lettere å lede. Siste gang «Roger’n» ledet laget var i 96/97, da var laget nær ved å rykke opp i øverste divisjon igjen.
På hele 90-tallet var målet opprykk, men klubben lyktes ikke. Tvert om rykket laget ved inngangen til det nye århundret ytterligere et hakk ned. Klubben fortsatte å ansette ulike trenere uten den helt store suksessen, selv om laget klarte å rykke opp igjen til nest høyeste divisjon og fortsatt holdt på ambisjonen om å komme tilbake til eliten. Både Geir Røse, Håvard Bråthen, Erik Bakke, Bjørn Andersen og flere andre som var vokst opp i klubben, var trenere og hadde ulike sportslige verv på 2000-tallet.
I alle disse årene fortsatte Oppsal å være en ledende klubb på juniornivå, og har hvert år levert spillere til ulike aldersbestemte landslag både på gutte- og jentesiden. Men med årene kom mer og mer penger inn i sporten, spillerne fikk andre krav og som i fotball ble gapet mellom elite og 1. divisjon bare større og større.
Sesongen 2009/10 skjedde imidlertid det som alle med Oppsalhjerte hadde ventet på i over tjue år: Laget rykket atter opp i eliten. Året etter klarte man så å forsvare plassen gjennom en spennende kvalik. Alle håpet nå på ytterligere sportslig framgang i jubileumssesongen 2011/12.
Dessverre viste det seg at klubben hadde gapt over mere enn den kunne svelge. En svært vanskelig økonomisk situasjon førte til så stor turbulens at klubben høsten 2011 ble nødt til å trekke herrelaget fra eliteserien. Dette førte til at herrelaget rauset ned i 4. divisjon, og er med det lenger unna gullalderen enn noen gang.
