I oktober 1961 dukket det opp en juniorgjeng i Oppsal som ga startskuddet til klubbens gullalder. Flere av spillerne som var med på denne milepælen i Nordstrandshallen, fant senere sin plass i toppen av norsk håndball.
AV PER SØDERSTRØM
Spør Trygve Hegnar den dag i dag om han husker denne oktobersøndags- kvelden i 1961, da han som 18-åring, sammen med sitt lag Arild, kjempefavorittene fra vest, tapte juniornorgesmesterskapet etter ekstraomganger mot den sultne gjengen fra markagrensa i øst. Historien om da Roger Hverven scoret seiersmålet i sluttsekundene i den andre ekstraomgangen i denne kampen sitter fremdeles fast i halsen på en del av Arildgutta som husker dette som det var i går.
Det gjør i sannhet Oppsalgutta også. Det dreier seg om Roger Hverven, Torstein Hansen, Kjell Johansen, Jan Schønhaug, Odd Syversen, Claes Biermann, Jørgen Gulbrandsen, Terje Jacobsen, Arild Andresen og penneknekt Per Søderstrøm. Lagleder var Arild Larsen.
Det var gjennom den tids skoleturneringer man kunne holde seg orientert om utviklingen på juniorsiden i Oslo-håndballen. Håndball passet perfekt som skoleidrett, det var plass i skolegården og utstyr og redskap var av den overkommelige sorten. Dette skulle senere bane veien for håndball som studentidrett, der både Oslostudentene (Blindern), Bergenstudentene (Handelshøyskolen) og NTHI (Norges Tekniske Høyskole i Trondheim) samtidig stilte lag i øverste divisjon på begge sider av 1970.
Men under junior-NM i 1961 var fortsatt ikke håndballutbredelsen på landsbasis all verden. På herresiden husker de fleste kun Elverum og Rjukan, sammen med Skiensdistriktet (blant annet Urædd) og deler av Trøndelag. Det betød at stimulering av håndballen og triggingen av konkurranseinstinktet måtte skje på andre måter. Det gamle uttrykket om at «det som ikke skjer lokalt, det skjer ikke», var rettesnoren for å sette i gang skoleturneringene i hovedstaden. Bydelene mobiliserte, klassene og lærerkreftene var den tidas fans, og det ble virkelig liv i reisningen av idrettshaller. Frogner og Fagerborg stakk seg tidlig ut, men østkanten var ikke langt etter. Klubbmessig ble det etter hvert en rekke sentrumslag i byen som preget toppen, noe som anskueliggjøres av semifinalene i det nevnte jr.-NM. Der møtte Arild bydelslaget Snorre, med nedslagsfelt på vestkanten, mens Oppsal møtte Støa fra Bislet/ Sentrumsområdet. Ren Oslodominans, med andre ord.
Det var fortettet stemning i Nordstrandshallen denne helgen etter hvert som man nærmet seg finalen. Det gikk gradvis opp for publikum at det store slaget som de fleste ventet på – øst mot vest – kunne bli en realitet. Siden kun lokale størrelser preget klubbene den gangen var geografien absolutt et poeng. Det var nok mer rivalisering øst mot vest i 1961 enn det er i dag – hvor klubbene består av «spredt bosetning».
Arild skulle komme til å slå Snorre med ett mål i semifinalen, mens Oppsal slo Støa med tre. Kamputfallet er nevnt, det var jevnt hele veien, men etter uavgjort ved ordinær tid, var det ingen som trodde på Oppsal i ekstraomgangene, siden en av bærebjelkene i laget, Torstein Hansen, brakk tommelen i sluttsekundene av ordinær tid. Likevel – de som senere husker Oppsal som laget som aldri ga opp, så starten på denne egenskapen denne kvelden. Det skal understrekes at Arild var det toneangivende laget i ekstraomgangene, men klarte likevel aldri å få mer enn ett måls forsprang.
Oppsalgutta kjempet som besatt, utlignet i sluttfasen, før Roger Hverven tredde seg gjennom i midten. De som husker innhoppet, snakket senere om at han hang «et kvarter» før han rolig la ballen forbi Arildmålvakten Christian Lous. Hallen raste nesten sammen da fløyta gikk for full tid og det gikk opp for samtlige at tittelen hadde gått til Oppsal – for aller første gang. Banen ble stormet og Roger Hverven kastet i været. Han hadde nesten ikke rukket å reise seg fra målgården etter seiersmålet, så man kan trygt fastslå at han gikk fra gulv til tak på direkten!
Senere på kvelden ble gutta spontant invitert til Østmarksetra på en kveldsmarkering med mat og drikke, tatt på strak arm av innehaveren, direktør Rolf Engblom, som var lokal entusiast. Gutta fikk sitt første møte med sponsormarkedet da Myhrbråten Musikk – en butikk på Østbanen – dukket opp med trekkspillmusikk og gaver. Det var et stolt juniorlag som mottok hver sin LP-plate før alle gikk hver til sitt. Legge merke til ordet gikk! Ingen transport sto og ventet, noen skulle til Etterstad, andre til Manglerud – så det ble en lang dag og kveld – men formen var på topp – og lykkerusen likeså. Det var starten på Oppsals mesterskapsrekke – som ingen av oss gutta kommer til å glemme.
