Det startet med deltakelse i Idrettens dag i Godliaparken på slutten av syttitallet. Henry Johansen fra o-gruppa var til stede og inviterte familien fra Vetlandsveien til neste løp på Sarabråten. Siden har familien sluttet trofast opp om Oppsal-orienteringen.

– Vi ble litt smigret over at Henry husket navnet vårt da vi kom til Sarabråten, men Skaug er kanskje et navn som en o-løper aldri vil glemme, ler far Bent. For ham kom henvendelsen fra Oppsal presis til riktig tid. Bent var bedriftsløper med ambisjoner om å gå Birken, men for å få være med der måtte han være medlem i Idrettsforbundet.

Sønnen Bent Erik var heller ikke vond å be. Han var ni år og allerede hekta på ski. Mange av kameratene i skigruppa drev også med orientering. Verre var det å få med mor Inger:

- Jeg vokste opp i Lofoten, der det ikke finnes et eneste tre, så lenge turte jeg ikke å fjerne meg en meter ut av lysløypa. Men så måtte jeg til pers i en familiestafett…

I likhet med mange andre familier, fant Skaug-ene raskt ut at orientering var den perfekte fellesaktivitet, uavhengig av kjønn og alder.

– Vi har ofte vært vitne til at foreldre og søsken har kommet til etter hvert, og når de opprinnelig aktive forsvinner til andre byer, for eksempel for å studere, så blir de øvrige igjen. Mange er løselig tilknyttet, kommer innom for å delta i et løp eller synes det er hyggelig å hjelpe til med et arrangement av og til, forteller Bent Erik.

– Vi ville gjerne delta på løp både i inn- og utland, og var glade da datteren vår sluttet med rytmisk sportsgymnastikk og i stedet egnet seg til o-løp, for da kunne vi reise sammen alle fire, sier Inger.

Fra da av var det kart og kompass som styrte familiens fritidsaktiviteter og ferieplaner. Ivrig forteller de om årvisse deltakelser i femdagersløp ulike steder i Sverige, og om tilsvarende i løp i Østerrike og Frankrike. Og de var aldri alene, under et løp i Bordeaux sto hele 60 løpere fra Oppsal på startstreken.

Bent Erik Skaug kvalifiserte seg til junior-NM i 1987 sammen med Lise Byom, året etter var han Oppsals eneste deltaker. Året etter der igjen fikk han imidlertid følge av flere, deriblant søsteren Grete.

Minnene er mange og historiene sitter løst, som å stå opp frivillig midt på natta for å rekke starten i Jokkmokk der det var lenger til start enn til mål, råkjøring med skrøpelig buss på motorvei i Sverige, den fatale bommen på post 81 i Dingle, bakketrening både jul- og nyttårsaften, for ikke å snakke om posering av 30 Oppsal-løpere på felles utedo langt inni de svenske skogene. Helt til USA gikk ferden, og under et veteranløp i Minneapolis møtte mor Inger bjønn:

– På forhånd var vi blitt instruert om at svartbjørnen ikke var farlig, det var bare å snu og gå rolig vekk. Jeg skulle stille kompasset, og nåla pekte rett mot bjørneskrotten, du veit jeg løp alt jeg maktet. Til slutt fikk jeg alliert meg med en annen løper, og fullførte etter hvert. Både ulv og puma var visst også sett i området. Hadde jeg visst det på forhånd, hadde jeg aldri turt å stille til start.

I mer enn tretti år har nå familien Skaug vært aktive i orienteringsgruppa, som de forteller har endret seg en del. På åttitallet herjet Oppsal anført av Tore Sagvolden i norgeseliten, men med årene forsvant de aller beste, og klubben satset mer på arrangementer og massemønstringer.

– Et viktig navn når det gjaldt arrangering var Trond Engblad alias «Nurket» alias «Leggen». Engblad var lærer, men også med militær utdanning og svært nøye med organiseringen. Alt var dokumentert, man kunne nesten ISO-sertifisert stevnene hans, noe som var svært viktig for at det grodde fram en ny generasjon arrangører. En representant fra orienteringsforbundet utbrøt en gang at «jeg misunner dere i OIF som er så godt besatt at dere kan bruke Stakan til å fylle vann», forteller Bent.

Det har kommet til nye hele tiden, samtidig som vi har beholdt noen fra alle generasjoner. Selv om vi mistet eliteløperne til andre klubber, har alle arrangementene likevel holdt klubben sammen, presiserer Bent Erik.

Nå har også tredje generasjon Skau(g) meldt seg til tjeneste i klubben. Etternavnet forplikter!

KORT OM WILLIAM RESVOLL SKAUG:

William var tidlig ute med orientering (han var på 25-manna i mammas mage den 5. oktober 2000 og ble født den 28. oktober 2000). Etter dette har han nå løpt 3 ganger i 25-manna i en alder av 12 år.

I år 2012, var han med på Tiomila i år selv om han fortsatt er for ung for ungdomsstafetten.

Han synes det er gøy å løpe og begynner nå å finne godt fram selv i de litt mer vanskelige løypene. Bent Erik har selv ikke løpt så mye de siste årene pga. litt dårlige knær, men nå er det William som drar han ut og pusher for å løpe flere o-løp.

Noen ganger blir han med bestemor Inger på o-løp i stedet og innimellom treninger tar de noen Ola-Dilt poster sammen.

EN AKTIV FAMILIE

Familien Skaug har vært veldig aktive i Oppsal IF. De bodde på 80 tallet i Vetlandsveien, ikke langt fra Trasophallen, men har vært tro mot klubben selv om de flyttet til Nordstrandsområdet.

Bent Erik har vært den mest aktive løperen. Startet som skiløper, men fortsatt ikke med det i så mange år etter at han begynte med orientering. Litt variable prestasjoner og ikke helt opp i eliten, men er fortsatt aktiv på et godt nivå og god å ha i stafetter.. Har alltid hatt mange jern i ilden ved siden av orientering men også jobbet med utvikling av datasystemer for bruk i idretten.

Grete var litt mindre med de første årene fordi rytmisk sportsgymnastikk ble prioritert. Senere litt mer aktiv, med en del gode resultater også god å ha i stafetter. Grete var også en av de første instruktørene i allidretten og har ledet innetrening for O-løpere.

Bent har løpt i old boys klasser, men har hatt litt besvær med løping de siste årene vært leder av O-gruppa, men lengst som kasserer og økonomiansvarlig.

Inger begynte sent å løpe, men kom veldig sterkt i veteranklassene. Hun har også hatt tillitsverv i O-guppa