Skip to main content

Teater i skauen

Mye skjer i skauen. På slutten av syttitallet satte orienteringsgruppa opp «Sarabråtspillet» – selvfølgelig på Sarabråten – stedet der så mange av Østmarkas og Oppsal Idrettsforenings historiske tråder nøstes sammen. 

Det var forfatteren Sigurd Senje som skrev Sarabråtspillet. Senje bodde midt i Oppsalland – på Eftasåsen – var dedikert naturhistoriker og lokalhistoriker, noe som førte til hovedverket «Østmarksboken» i 1974. Over 40 sider beskriver boka sosietetslivet på Sarabråten på siste halvdel av 1850-tallet, et grunnlag for Sarabråtspillet som ble utgitt to år senere:

Åpningen av Hovedbanen i 1854 fikk konsul Thomas J. Heftye til å kjøpe Sarabråten ved Nøklevann og bygge sommersted til familien. Prominente gjester fra byen kunne ta toget til Bryn og fortsette ferden til fots, til hest eller i karjol. I gjesteboka fantes både kongelige, som den svensknorske kong Oscar 2. og kronprins Carl, dessuten sentrale kulturpersonligheter som Bjørnson, Wergeland, Ibsen, Vinje og Jonas Lie. Men Heftye åpnet også den store skogeiendommen for allmuen, veier og stier ble anlagt, og hjulbåten «Sara» gikk i lystfart på Nøklevann. Slik ble Sarabråten Oslos eldste utfartstid.

Skuespillet forteller ikke bare denne historien, men drar de lange linjene tilbake til svartedauen, med Sara – «kjerringa i Haukåsen» – som gjennomgangsfigur. Sarabråten – opprinnelig Jørgensrud – ble omtalt for første gang i 1578 som stiftgods. Siden ble det lagt under Rustad gård. Aker kommune kjøpte gården i 1911 og rev alle husene med unntak av kuskeboligen av hensyn til drikkevannforsyningen. Kuskeboligen var serveringssted fram til 1943, og brant senere ned.

Det var Senje selv som kom med en forespørsel, og O-gruppa tok oppfordringen. Søndag 11. juni 1978 brakte det løs i Oppsalregi, med Tullik Valstad som kasserer og salgssjef, Britt Grimnes som sekretær og teatersjef og Kjersti Høglund som skuespillerinne. Stykket ble spilt på formiddagen med påfølgende gammaldans på tunet, og begivenheten vakte så stor oppmerksomhet at NRK var til stede og gjorde opptak av generalprøven.

Sarabråten er sentral i orienteringsgruppas og hele Oppsal IFs historie. I hoppbakken ved Sarabråten ble Sarabråtrennet, populært kalt Østkantens Holmenkollrenn, avholdt fra 1902 til 28, med et stort antall lokale hoppere. På vollen ble i 1946 reist en minnestein over ni falne fra hjemmefronten, flere av disse var med på å stifte Oppsal Idrettsforening i 1940.

Ved veien til Hauktjern finnes en minnestøtte over grunnleggelsen av den norske speiderbevegelsen, som fant sted ved Sarabråten i 1910, og speiderne har siden vært en viktig rekrutteringsbase for orienteringssporten. Dessuten har mang en orienteringspost blitt utplassert i området, ikke minst til glede for hærskarer med turorienterere fra Ola Dilt.