Skip to main content

Eventyret på Mariholtet

«Et distrikt som vårt, med denne beliggenheten og denne befolkning er selvsagt best tjent med at det er en kraftig spesialklubb for o-løp her. Oppsals o-gruppe har forutsetninger for å være denne spesialklubb, men det krever at noen påtar seg litt større oppgaver og periodevis jobber litt hardere enn strengt nødvendig.»

KNUT VALSTAD APPELLERER TIL SINE TRENINGSKAMERATER I «BADSTUEGJENGEN»

Klubben var i gode hender sentrert rundt familien Valstad, men fra midten av femtitallet dabbet orienteringsinteressen av, og i 1963 – 64 talte gruppa bare 8 – 10 aktive. Tullik Valstad jobbet med nybegynnerkurs for skolene, men o-løp virket ikke å fenge blant barneflokkene som flyttet inn i den voksende blokkbebyggelsen.

Men på midten av sekstitallet opplevde klubben ny aktivitet. Det første som skjedde og som satte i gang prosessen, var at Knut Valstad fikk tilsagn om å drive kiosken på Mariholtet. Mariholtet var opprinnelig en husmannsplass under Ellingsrud gård, men ble kjøpt opp av Aker kommune i 1917 fordi Elvåga skulle sikres som drikkevann. Den kommunale markastua lå strategisk plassert i et knutepunkt der veier og stier samles fra Ellingsrud, Oppsal, Bøler, Skullerud, Skårer og Losby. Både på ski vinterstid og til fots om sommeren er Mariholtet fortsatt svært godt besøkt.

Knut Valstad fikk full støtte for initiativet både fra Badstuegjengen og resten av foreningen, og 15. september 1965 åpnet orienteringsgruppa for første gang kiosken på Mariholtet. De ulike familiene fikk ansvar for hver sine helger, noe som førte til at også barna og deres venner ble trukket med i dugnaden. Mariholtet ble også i mange år benyttet til o-gruppas midtsommerfester og som overnattingssted for treningsleirene med de yngste.

O-løpere fra andre steder i byen og landet hadde flyttet inn med familiene sine i de nye drabantbyene rundt Østensjøvannet, og talte på knappene hvor de skulle organisere seg. Skulle de bli i sine tidligere klubber, opprette en ny spesialklubb – eller melde seg inn i Oppsal? Kioskdriften på Mariholtet ble for mange tunga på vektskåla. Innflytterne droppet andre planer og sluttet opp om Oppsal, ikke for å få alt servert på sølvfat, men tvert om for å hjelpe til, fordi de så hvilke enorme muligheter Mariholtet åpnet for det lokale o-miljøet.

På oppfordring fra orienteringsforeldrene tok Tullik opp igjen nybegynnerløp ved Ulsrudvannet, og snart møtte 20- 30 småtasser fast hver torsdag. Hun satte også i gang en egen Mariholtleir for de yngste hvert år, med god hjelp fra Kirsten Høglund som etter hvert overtok hele leiren. I tillegg arrangerte Tullik treningsleire for de viderekomne tenåringene, på Vangen og Dombås.

Ved årsmøtet i mars 1966 ble Oppsal IFs organisasjonsform endret, og gruppene fikk administrativ og økonomisk selvstendighet. O-gruppas styre gikk ivrig inn for å utnytte muligheten, satte blant annet samme år i gang «Blåavisen» – en klubbavis med stor betydning for gruppas ansikt utad. Terje Retvik sto for teksten, mens hustegneren Arne Høglund satte sitt sterke preg på bladet med humoristiske illustrasjoner ved alle tenkelige anledninger. Selv om hovedforeningen Oppsal IF hadde hatt sin egen klubbavis siden 1945, fikk håndball, friidrett og ski også tatt inn stoff i o-gruppas blåavis.

O-gruppa var på dette tidspunktet fortsatt ledet av Tullik Valstad, men resten av medlemmene som ble valgt i 1967 var relativt nyinnmeldte fra andre klubber. Nestleder Kjell Rasmussen kom fra sportsklubben Arild og drev et trykkeri som produserte o-kart. Kjell «Stakan» Staxrud bragte med seg erfaringer og nye ideer fra Oslo Ørn og var blant annet en av opphavsmennene til «O-stafesten», Norges største stafett. Han var dessuten den som tok initiativet til Ola Dilt, og kunne i tillegg alt om stensilmaskiner og kontorrekvisita. Ny kasserer – alias «Ola Konk» – var Jan Erik Nielsen, han kom fra Oslo Turn og drev etter hvert G-Sport i Storgata. I tillegg var Tor Gaarder et tilskudd fra Vålerenga. I alt besto det nye styret av en god blanding av foreldre med og uten orienteringsbakgrunn.

Aktiviteten tok seg opp på stadig flere områder. Ola Dilt startet. Løperne fikk sin egen klubbdrakt. Dessuten ble Frode Svane fra Vålerenga leid inn som den første proffe trener for de yngre talentene blant annet med innetrening på Trasop skole.

Resultatene uteble ikke, heller ikke medlemmene: I 1966 talte o-gruppa 80 medlemmer, hvorav 30 startet i løp, to år senere var de tilsvarende tallene økt til 300 og 58 aktive som til sammen tok 247 premier. O-gruppas leder Tullik Valstad skrev om 68-sesongen at «det var fremgang på alle fronter». Og hele denne eventyrlige utviklingen på kun tre år sprang ut av kioskdriften på Mariholtet.

Egen driftsinstruks for Mariholtet.

Aktive gutter, fra venstre Tron Høglund, Bjørn Fenre, Morten Rønning og Stein Høglund.

Tullik Valstad med talenter fra sekstitallet, foran fra venstre: Hans Petter Hjertum, Per Mathisen, Ragnar Solberg, Hilde Retvik og Kjersti Høglund. Midterste rekke Frode Staxrud, Torill Valstad, Bernt Krohg, Tron Høglund og Hans Petter Ljunggren. Bakerst: Frank Andersen, Kari Rasmussen, Gunn Grønli og Bjørn Fenre.

Nybegynnere til pers på Mariholtet. Her ser vi helt til venstre Kjell “Stakan” Staxrud med sønnen Espen. Helt til høyre Tullik Valstad og Hilde Retvik. 

Mariholtleir i 1975. Foran ser vi Torgeir Stenstad og andre ledere. Blant deltakerne er Stein Høglund, Fredrik Steiwer, Gro Bjønnstu og Morten Aaserud.