Skip to main content

Bryngutt ledet forbundet

«Gjennom mange år, alt i fra tidlig i 1930-årene, var han en av de store lederskikkelser i norsk idrett. Først og fremst var hans navn knyttet til norsk og nasjonal friidrett. Men også skisporten stod hans hjerte nær, sterk tilknytning som han hadde til skiforeningen og som aktiv dommer. Hans klubb var Bjart.» 

NEKROLOG OVER OLAV TENDELAND I AFTENPOSTEN, 8. JANUAR 1997.

Olav Tendeland ble født i 1904 og vokste opp på Bryn. Han var aktiv i Bjart, ledet blant annet klubben i en periode. Her var han sterkt engasjert i hoppsport, en av drivkreftene bak etableringen av Bjartbakken og senere en framtredende hoppdommer. På femtitallet satt han flere perioder i styret i Skiforeningen.

Likevel er det som friidrettsleder han drev det lengst. Han kom med i styret i Norges Friidrettsforbund (NFIF) allerede i 1932, og ble straks en drivkraft, blant annet som kasserer og viseformann. Han var på plass i Stockholm da det internasjonale friidrettsforbundet bestemte at det første europamesterskapet etter krigen skulle avholdes på Bislett – mesterskapet i 1946 skulle bli en mektig inspirasjonskilde for norsk friidrett.

Samme året ble han valgt til formann i NFIF, som han ledet i to år, var blant annet hovedleder for den norske friidrettstroppen under de olympiske sommerlekene i London i 1948. Han spilte også en viktig rolle da Bislet på nytt ble valgt som hovedarena for et internasjonalt storarrangement – kampen mellom Norden og USA. Utover på femtitallet hadde han en rekke andre tillitsverv i utvalg og komiteer.

Tendeland ble beskrevet som en særegen personlighet med evne til å vinne venner innen det internasjonale idrettsmiljøet, samtidig som han fikk gjennom sine ambisiøse målsetninger. Han ble tildelt medaljer og æresbevisninger fra alle de fem nordiske landene, blant annet første klasses ridder både av St. Olavs orden, den svenske Vasa-ordenen og Finlands Vita Ros. Han knyttet særlige vennskapsbånd med Finlands senere president Urho Kekkonen, som ledet det finske friidrettsforbundet på samme tid som Tendeland ledet det norske. Senere utga Tendeland en biografi om den finske presidenten. I nekrologene som ble skrevet da han døde, 92 år gammel, karakteriseres Tendeland som en idrettsleder av internasjonalt format og en som ruver blant etterkrigsårenes idrettsledere.

Foruten Tendeland, Gunnar Vraalsen og Bjørn Østreng – må også Eli Fossheim og Odd Bratt nevnes blant Oppsals betydelige friidrettsadministratorer. Eli Fossheim satt i hovedstyret i mange år og nedla også et stort arbeid innen orientering og håndball. I tillegg satt hun i Oslo Idrettskrets’ styre i 11 år fra 1989 til 2000, var i en periode nestleder og satt i arbeidsuvalget – Idrettens kontaktutvalg i Oslo – i to perioder. Hun var også med i friidrettens kontrollkomité fra 2000 til hun døde året etter. Odd Bratt var leder av Norges Friidrettsforbunds lovutvalg i en årrekke. I kretsen satt han i Teknisk komité og dommerutvalget i svært mange år.

Portrett av Olav Tendeland i Bjartavisen nr. 9 oktober 1928.
Urho Kekkonen (t.v.) sammen med blant annet Knut Valstad (t.h.)
Olav Tendeland utviklet et nært vennskap med Finlands senere president Urho Kekkonen. Her Kekkonen under et besøk hos Oppsal IF.