Skip to main content

Trasop idrettspark

«Det vil kreve mer ressurser å drive Oppsal Arena enn den gamle Trasophallen. Derfor har vi i planlegging og utforming av hallen tilrettelagt for flere inntektsmuligheter enn halleie. Et innredet storkjøkken som skal brukes i forbindelse med kiosk- og kafedriften kan leies ut til private arrangementer og selskaper. Drift av aerobichall og et fullt utstyrt styrketreningsstudio, konferanse- og møteromsfasiliteter vil også bidra på inntektssiden.»

ILDSJEL OG HALLGENERAL ALLAN GJERDE I ANLEDNING ÅPNINGEN AV OPPSAL ARENA, AUGUST 2005 

En stolt Allan Gjerde viser fra Oppsal Arena i 2005. Foto: Mette Bugge/SCANPIX.

Trasop har i alle år vært sentrum for Oppsal-idretten. Allerede på begynnelsen av tredveåra ble Trasopbanen – tidligere kalt «Hellerud Idrettsplass» – opparbeidet av arbeideridrettslaget Freidig. Nesten 40 år senere – i 1970 – sto så den første Trasophallen ferdig. Et nytt tilbygg med garderober, kjøkken, kontorer, lager og møtesal ble innviet høsten 1981. 

Neste milepæl på området var åpningen av hovedanlegget utendørs i 1988. Etter to års arbeid var 
alt klart: nylagt gressmatte med ned
gravd vanningsanlegg samt komplett friidrettsanlegg med tartandekke på løpebane pluss eget speaker- og tidtakingshus. Banen ble utnevnt som byens avlastning for Bislet, og var ikke minst av stor betydning for fotballen og friidretten.

Idrettsparken på Trasop var likevel fortsatt langt fra tilfredsstillende. Behovene økte i takt med medlemsveksten. Fotballen slet med banekapasitet og den gamle Trasophallen hadde alltid vært for trang. I tillegg var det behov for ishall, plass til barnehage, klubbhus og hybler. Arbeidet for å realisere dette startet i 1992, og året etter kom prosjektet offisielt med i Oslos kommunedelplan for idrett og friluftsliv.

I 1996 ble Oppsal IF, Skoleetaten, Friluftsetaten og Oslo Idrettskrets enig om å justere ambisjonene noe ned og prioritere idrettshallen med klubbhus og sosiale flerbruksrom. Ishallen ble dermed lagt på is. Samme år vedtok bystyret bygging. Veien fram var fortsatt lang og kronglete, men etter hvert ble penger bevilget, reguleringsplaner vedtatt og totalentreprise ble sendt ut i desember 2002.

15. august 2005 klokka 15.00 ble endelig «Oppsal Arena» åpnet for brukere og publikum, med full aktivitet fra første time. Den nye hallen var utstyrt med 5.000 m2 idrettsgulv, og kunne deles inn i tre håndballbaner. I tillegg finnes en fjerde bane i den gamle Trasophallen og et eget styrketreningsrom. Tribunekapasiteten er 2.000, men anlegget er godkjent for hele 5.000 personer.

Hallen har faste installasjoner og baneoppmerking for flere ballidretter som for eksempel volleyball, innebandy, badminton, tennis og basket, dessuten nødvendig utstyr for bordtennis. Hallgulvet har også installasjoner for montering av turnapparater. Oppsal Håndball har driftsansvaret.

Fasilitetene ute er også utvidet med en ny kunstgressbane for sjuerfotball i tillegg til elleverbanen, og det er i tillegg aktuelt å legge kunstgress på den gamle grusbanen. Til sammen utgjør utendørsanleggene ( Trasopbanen) og innendørsanleggene (Oppsal Arena) det som benevnes som «Trasop Idrettspark».

Det hersker ingen tvil om at anlegg og baner er avgjørende for et idrettslags eller idrettsgrens utbredelse og suksess. At håndball og fotball er de største idrettene i dag er nært knyttet til Trasop Idrettspark, som nærheten til Østmarka er avgjørende for orienteringen. Skihoppingens æra hang nært sammen med Bjartbakken – og forsvant med den, mens ishockey kunne blitt noe stort om ishallen var blitt en realitet. Det er derfor all grunn til å takke alle ildsjelene som har stilt opp både med prosjektering og drift av idrettsanlegg, og fortsette det gode arbeidet med å hindre forfall og gjøre tilbudet enda rikere.

 VETERANENE gjør nytte for seg i hallen, rydder arkiverer og pusser pokaler. Merittert gjeng, stående fra venstre: Finn Arnt Gulbrandsen, Pål Embu, Jan Aas, Kjell Johansen og Hans Kr. Huseby. Sittende foran: Bjørn Østreng.