Oppsal Idrettsforening 100 år

Mange kjenner fleste håndballguttas fabelaktige gullalder på syttitallet, da ikke bare Norge ble erobret, men nesten hele Europa. Viden kjent er også verdenmester og olympisk gullmedaljør Espen Bredesen i skihopp og firfoldig stafettverdensmester Tore Sagvolden i orientering. Ikke fullt så berømt, men like genial, er Kåre Jensens arbeiderverdensmesterskap i tungvektsboksing, bare for å nevne noen rent sportslige høydepunkter.

100 år er både et langt og et kort perspektiv. Historien til Oppsal Idrettsforening springer ut av framveksten av den moderne nasjonen Norge, og især hovedstadsområdet. Ved inngangen til det 20. århundret var Kristiania en nybyggerby som svulmet opp til det uigjenkjennelige i løpet av få år. Fra 1850 til 1900 ble byens befolkning mer enn sjudoblet, fra drøyt 30.000 til mer enn en kvart million.

Nabokommunen Aker merket også presset, og på Oppsal begynte forvandlingen fra bondeland til forstad. Idrettslagets historie handler heller ikke bare om det geografiske området Oppsal, men om sammenslutningen av idrettslag fra Bryn, Ulven, Grønvoll og Godlia, et større nabolag som ble knyttet tett sammen gjennom utbygging og forbedret infrastruktur.

Før krigen var idretten virvlet inn i klassekampen, og var i mange år splittet i arbeideridrett og borgerlig idrett. Under krigen sto likevel idrettsfolkene samlet mot okkupantene, og med freden kom idrettsforliket – så også til Oppsal.

I mange år sto likevel ulike oppfatninger mot hverandre, masseidrett og allidrett versus spesialisering og kommersialisering. I dag utfyller disse tankemåtene hverandre og lever side ved side. Samtidig må man konkludere med at tyngdepunktet flyttet seg i retning økt spesialisering. Fra midten av sekstitallet er derfor historien om Oppsal IF i stor grad identisk med historiene om særidrettsgruppene, samtidig som hovedidrettslaget fikk mindre betydning.

I 1948 ble Oslo og Aker kommune slått sammen, og Oppsal ble en del av hovedstaden. Drabantbyene vokste fram på femtitallet, og idrettslaget fikk i løpet av kort tid tusenvis av potensielle rekrutter. Gjennom den store sammenslåingen av BFG og Oppsal IF i 1970 var grunnen endelig lagt for et slagkraftig felles idrettslag i hele distriktet. Tiden deretter skulle også bli idrettslagets desiderte gullalder.

Idretten i Norge opplevde på denne tiden en voldsom vekst, fra at hvert syvende barn var organisert i 1965 til annethvert barn tjue år senere. Utviklingen hadde en pris gjennom at den uorganiserte idrettsaktiviteten sin på plasser og løkker ble mindre.

En siste store trend er fotballens totale dominans, dessverre ofte på bekostning av andre idrettsgrener. Innen Oppsal har fotballen vokst til å utgjøre mer enn halve medlemsmassen, mens en klassisk individuell allidrett som friidrett på det nærmeste er utradert.

Idrettshistorie svinger også mye rundt utviklingen av idrettsanlegg, baner, bakker og haller. På Oppsal utgjør Trasop Idrettspark selve navet i aktiviteten. Aller viktigst er likevel menneskene – utøverne, administratorene, ildsjelene, arrangørene og sponsorene. Uenigheter og konflikter vil alltid oppstå – det grunnleggende er likevel hvordan så mange har lagt skuldrene til for i lag å skape en stolt historie som det er all grunn til å feire!