Skiløpere med fakler

«Et år var var BFG sammen med sammen med Byåsen og Lyn den klubben som hadde flest representanter i spesielt hopprenn i Holmenkollen. De syv hopperklubbene i Oslo, Asker og Bærum hadde en konkurranse der de ti beste fra hver klubb var tellende. BFG vant to av de fire konkurranser som ble avholdt.»

(FRA «OIF 60 ÅR», 1972) 

 

Allerede i vikingtiden var skiene et velbrukt framkomstmiddel. «Og det var Hemingen unge, han kunne på skio renne», het det i en folkevise, og maleriet «Birkebeinerne» av Knud Bergslien fra 1869 viste hvordan skiløpere skapte norgeshistorie ved å frakte den vesle Håkon Håkonsson til Nidaros i 1206. Som ren atspredelse vant imidlertid skiløping først fram på 1850-tallet, og et av de første utfluktsstedene var Sarabråten. Det første skirennet i hovedstadsområdet ble avholdt på Grorud i 1862 i regi av «Bestyrelsen for Christianias Vaabenøvelsesforening». Turdeltakerne fikk sin egen vogn fra Østbanen med den da åtte år gamle jernbanen, og måtte betale en skilling ekstra for skiene.

Den organiserte skiidretten på Oppsal kan spores hundre år tilbake. Opsahl Sportsklub hadde mange gode løpere og fikk i 1920 tillatelse til å opparbeide en skibakke ved Rundtjern, noe som førte til et godt samarbeid med den andre klubbene i Østre Aker og dannelsen av Østmarka Skisamlag. I 1921 var klubben medarrangør av kretsrennet for Aker og i 1922 ble det første skoleskirennet avviklet.

Med dannelsen av Bjart i 1927 vokste skiinteressen ytterligere – ikke minst fikk den et stort løft med åpningen av Bjartbakken i 1934. Idrettsstreiken under krigen satte heller ingen stopper for hoppingen, for hver vintersøndag møttes hoppere fra hele Østlandet i ulike bakker. Etter krigen kom offisielle renn i gang igjen. Bjart, Freidig og Grønvold gikk sammen til BFG og de neste årene skulle bli de sterkeste i klubbens historie.

Vinterstid var Bjartbakken det naturlige samlingsstedet, og BFG hadde opptil 100 deltakere med i hopprenn hver eneste søndag. Begrepet «Bjart-nedslag» huskes ennå av veteraner. Også i Godliabakken ble det trent mye – det lengste hoppet her ble målt til 21,37 meter – og bakken fikk lysanlegg som en av de første i Oslo-området.

I tillegg til det årlige landsrennet som samlet mange av landets beste hoppere, ble det arrangert konkurranser om «Nyttårsbollen» med innlagt gjesteklassse. I klubbmesterskapet ble det dessuten kjempet om «kagga» - der kun lengden telte. To kostymerenn ble arrangert i Godliabakken, forhåndsreklamert av hoppernes orkester som ble transportert med lastebil rundt i distriktet. En annen gang ble Godliabakken utstyrt med huntonittplater og styrelister, mens unnarennet ble dekket av presenninger innsmørt med grønnsåpe – dette var før plastbakkenes tidsalder!

Klubbmesterskapene i BFG var stilfulle, og ble gjerne avsluttet med et tradisjonelt fakkeltog hjem. I 1968 lyste 150 fakler godt opp i løypa. Mariholtet hadde kveldsåpent hver torsdag dette året for å ta imot alle guttene og jentene som trente langrenn. Stua var stapp full, og alle som trente fikk servert gratis vaffel. 

1936-2-3

Oppsal Idrettsforening Vetlandsveien 49, 0671 Oslo | For veibeskrivelse til Oppsal Arena Klikk her for kart