Ola Dilt – No 1

«Vi oppdaget en blind mann i løypa. Kona kløv opp på toppene, vasset ut på myrene, mens den blinde tok seg fenomenalt frem på stiene. To engelskmenn og en indier ble observert på Mariholtet, som hadde kjempeinnrykk, og for første gang så vi en orienterer i turantrekk med kart og kompass og – paraply.» 

STEMNINGSRAPPORT FRA OLA DILT, AFTENPOSTEN 22. MAI 1967.

Nei, orienteringssporten på Oppsal startet ikke her, men mange år tidligere. Historien har også langt mer å by på, med bragder helt opp til verdensmesterskap. Likevel velger vi å begynne orienteringshistorien nettopp med breddearrangementet som introduserte den spesielle trimformen turorientering på verdensbasis gjennom et opplegg som siden har pågått hvert eneste år.

I jubileumssesongen 2012 arrangeres den 46. Ola Dilt. Noen år har det i tillegg eksistert en egen «vinterdilt». Hvor mange tusen trofaste venner disse massemønstringene har trukket til orienteringssporten, Østmarka og Oppsal IF, har knapt noen forsøkt å regne ut, men det er snakk om svært mange.

Turorienteringsløpet har vært en suksess fra første år, da over 2000 ivrige deltakere var ute i løypene. 232 løpere tok fullt hus, det vil si at de fant alle postene, og av disse var åtte over 65 år, dessuten tre familier med fem medlemmer. 20 familier på fire var dessuten blant de 420 gullmerkevinnerne.

 

O-kart-nr-5Dette var kartkvaliteten på O-kart i 1966-68 da Ola Dilt startet, men starten på turorientering medførte et stort oppsving for produksjon av Oppsals O-kart i Østmarka som da kom på løpende bånd på slutten av 60-tallet og 70 tallet. Se også kartet fra Freidigs O-løp i 1939 som dekker deler av området og Ola Dilt-brosjyre for 2012 på et moderne kart. 

 

Eldste deltaker i 1967 var den tidligere aktive skiløperen Erling Østby på 82 år, som selvfølgelig hadde vært innom alle poster. Også en gammel orienteringsstjerne deltok, Sverre Moberg fra SK Vidar. På resultatlistene fantes dessuten en olympisk gullmedaljør, skøyteløperen Roald Aas med delt seier fra 1.500-meteren i Squaw Valley med russeren Evgenij Grisjin. Aas var en fremragende skøyteløper, men måtte likevel tåle å havne litt i skyggen bak nasjonalheltene Hjallis og Kuppern. Dessuten var han en ivrig banesyklist, men ikke fullt så kjapp som orienteringsløper. På en av rundene hadde han vært ute i løypa i 10 timer og måtte til slutt bruke lommelykt for å finne fram, antakelig med god hjelp fra en klubbkamerat fra Oslo Skøiteklubb, Willy Nilsen, som også deltok i det første Ola Dilt-opplegget. Skøyteentusiaster husker Nilsen som bronsemedaljør under NM i 1947.

Premieutdelingen fant sted i Nordstrandshallen i begynnelsen av november. Her underholdt Oppsal skoles musikkorps, dessuten var det kåseri med film av den kjente naturfotografen Sverre M. Fjeldstad. Faren til Fjeldstad vokste opp på plassen Kattisa ved Nøklevann, og Sverre ble tidlig interessert i dyrelivet i Østmarka. Han engasjerte seg blant annet sterkt i utplassering bever og ble æresmedlem i Østmarkas venner.

Slik samlet Ola Dilt gode krefter fra første stund, og har gjort det samme siden. Kjell Staxrud var «Ola Dilt» personlig, Knut Valstad var løypelegger og Jan Erik Nielsen konferansier på den første avslutningen som skulle danne skole for senere opplegg.

 

Ola-Dilt-1968

 

Diplomer

 

1953-Smaaen-Christensen

Småen Christensen tok NM-sølv for Oppsal alt i 1953.

OLA-DILT-202012-1

Oppsal Idrettsforening Vetlandsveien 49, 0671 Oslo | For veibeskrivelse til Oppsal Arena Klikk her for kart