Elite eller bredde?

«Gledelig nok har orienteringsaktiviteten tatt seg en del opp i skolemiljøene
i området vårt – noe som ganske sikkert vil gi seg utslag i økt tilgang i Oppsal. Situasjonen er derfor slik at vi kan regne med et vakuum på topplan for en kort periode, men at rekrutteringen i dag er bedre enn på mange år.»

OPPSALS 75-ÅRS JUBILEUMSBERETNING, 1987. 

Oppsal hadde satset hardt på å vinne o-cupen helt fra den ble innstiftet på 70-tallet. Blandingen av toppløp og massemønstring passet perfekt, men klubben hadde likevel ikke lyktes etter suksessen i 1974. Men i 1983 kunne klubben igjen titulere seg som Norges beste, endog uten Tore Sagvolden som da studerte i Trondheim og løp for NTHI. Det var «kjøttvekta» som avgjorde, med et hundretalls deltakere i enkelte av innledningsrundene.

Finalen ble avviklet i Sandefjord, og ble alt annet enn en parademarsj. Oppsal stilte med hele 109 løpere, men da poengene skulle regnes sammen, viste det seg at seieren var knappest mulig, kun et halvt poeng skilte til sølvvinner Porsgrunn. Jubelen sto likevel i taket, for etter å ha vært nær toppen i mange år, var det nå endelig atter Oppsals tur.

Klubben var fortsatt en av landets toppklubber, både i bredde og elite, med sterke løpernavn som Knut Arne Nygård, Einar Bye, Yngvar Christiansen og Jan Sverre Edstrøm, dessuten Gro Bjønnstu Johansen blant damene. Så kom Tore Sagvolden tilbake fra studiene og innledet sine gylne Oppsal-år. Klubben startet også opp sine egne løp med gjenkjennende navn. Alt var tilsynelatende på stell, likevel var man ikke flinke nok til å bekle alle funksjoner og få mange nok medlemmer til å ta ansvar for de daglige oppgavene. Det var lettere å mobilisere til enkeltinnsats og løpsarrangementer.

Resultatet var at aktiviteten sank, og klubben sviktet på rekrutteringssiden. Det ble hull i aldersgruppene, og man begynte å ane at klubben ikke var godt nok organisert til å være stor både i topp og bredde og samtidig være ledende som arrangør av løp og i forkant med utviklingen av kart. Meningene var delte om hvor mye klubben skulle satse på eliten, og samtidig med at diskusjonene gikk høyt, utviklet det seg et misforhold mellom de beste og nestbeste løperne.

Forut for 1987-sesongen forsvant mange av de beste, og snart var Tore Sagvolden ganske alene i toppen. Han hadde riktignok en fantastisk sesong, men da han etterpå bestemte seg for å trappe ned, sto klubben ribbet tilbake.

Problemene skyldtes ikke bare interne forhold. Hele orienteringssporten var gjennom en endring, noe som i stor grad skyldtes fokuset på de store stafettene nasjonalt og ikke minst internasjonalt – som svenske Tiomila og finske Jukkola. For å hevde seg i stafettene samlet de beste løperne seg i færre klubber, og mange småklubber forsvant eller slo seg sammen med andre.

En viktig grunn til at toppløperne sviktet Oppsal var fordi klubben ikke ble med på denne runddansen om de beste løperne, kanskje fordi man ikke ønsket det. Klubben ville heller holde fram med eget klubbmiljø for de som ønsket å være en del av det. Klubben hadde fortsatt bredde nok til å stille med to herrelag og ett damelag i Tiomila, men uten forhåpning om å vinne. Selv om stadig nye talenter kom til og viste seg fram på 1990- og 2000-tallet, ble resultatene i elitesammenheng beskjedne. Også i senere år har klubben jevnlig hatt deltakere som hevder seg godt, likevel må det slåes fast at Oppsal Orientering nå først og fremst er en breddeklubb. Men likevel en av Norges beste.

GODE RESULTATER PÅ 2000-TALLET

En opptur startet på begynnelsen av 2000-tallet da Oppsal fikk fram et spesielt godt jentemiljø, men også et guttemiljø med god bredde. Bjørg Ingunn og Anders Fjogstad var de store drivkreftene. Blant de største talentene var søstrene Jorid og Guro Flatekval.

2000: Jorid Flatekval tok gull i D16 og Sigurd Kapperud bronse i H14.
2001: Jorid vant NM i kortdistanse D17-18 og tok medalje på de andre distansene.
2002: Jorid tok gull på kortdistanse, dessuten gull og bronse i natt-NM. Hun var også med i junior-VM.
2003: Jorid tok bronse i NM og var med på juniorlaget som tok sølv i junior-VM.
2004: Nok et junior-NM til junior og Guro fikk gode plasseringer i D17-18. Sammen med Ingunn Edstrøm sørget søstrene for bronsemedalje i stafett-NM for juniorer. I hovedløpene fikk Oppsal endelig en seier ved Martine Åstebøl i D14, mens storesøster Kristin tok sjetteplass i D16.

2005: Jorid forsvant fra klubben, mens lillesøster Guro tok opptråden som Oppsals beste junior med uttak både til Nordisk og European cup. Oppsal hadde sju jenter med i juniorNM og fire i hovedløpet, men i løpet av vinteren løste miljøet seg opp ved at noen byttet til andre klubber, noen flyttet på grunn av utdanning og noen av dem som ble igjen mistet en del av motivasjonen for satsing.

 I 2007 hadde Oppsal igjen to jenter med i NM, men ingen gutter. Ingen har vært uttatt til senior-NM de seneste årene, men i flere kort-NM og natt-NM har løpere klart seg gjennom kvalifisering. På gutteog jentesiden har vi allikevel hatt flere gode plasseringer og bare et litt bredere miljø skal til før en ny generasjon blomstrer. Klubben har mye god kompetanse på trener- og ledersiden, en foryngelse i styret med leder Anette Wigaard Bjordal ser lyst på mulighetene for et løft i jubileumsåret 2012.

Oppsal har mange løpere med i de store stafettene og slik oppsummerte lederen det etter fjorårets sesong:
«Världens bästa klubb vinner» er slagordet til 25-manna. Oppsal ble kun slått av de norske klubbene Nydalen og Raumar, da er det vel naturlig å anta at vi er tredje best i Norge? 49 Oppsalløpere og heiagjeng på 4 (Viona, Wilmine, Martina og Eivind) tilbragte store deler av helgen 8.-9. oktober på et jorde utenfor Södertälje, og det var mye morsommere enn det høres ut til. 25-manna er en breddestafett og at det er to generasjoner fra samme familie på samme lag er regelen mer enn unntaket. Da Are hoppet inn på den ledige etappen på 2. laget ble det også tre generasjoner fra samme familie på laget. I år ble førstelaget ble tilslutt nr 113, siden vi løp i mål forrige lørdag har vi vært nr 106 og nr 115, men endte altså som 113. Det er den 3. beste Oppsal-plasseringen i 25-manna i dette årtusenet.»

UNGDOMMENE KOMMER STEKT I JUBILEUMSÅRET.

De siste årene har Oppsal vært med å utvikle en ny konkurranseformer som alle orienteringsklubbene drar nytte av. Under 15stafetten har klubben innført fast en ungdomskonkurranse som gir de yngste muligheter til å komme ut i orienteringsterrenget som et lag og i et fellesskap med den tryggheten det gir.

Familien Bo Emilsson og Trine Tengbom har stor ære for dette opplegget og med sine barn Anders og Henrikke Emilsson fra de var ansvarlige for begynneropplæring mange yngre med på løpene, men det er først i de siste årene klubben ser ut til å høste de beste resultatene av dette arbeidet.

Jubileumsåret har også startet veldig godt. I styret har klubben valgte ansvarlige for aktivitet og flere aktive tar ansvar for treninger. Anders Emilsson som fortsatt er junior, har ansvar for treningsopplegg for ungdomsgjengen. Han åpnet sesongen med godt løp i Natt NMjr.. Med seg fikk han i klassen også den relativt nye løperen Gard Johnson som også fikk et brukbart løp

Endre-Wigaard

Endre Wigaard er fortsatt konsentrert på siste av en etappe i O-Ringens 5 Dagers i 2009 

Are-Wigaard 

Are Wigaard spretter lett over vandammene i kretskampen før O-Ringens 5 Dagers i 2009

Anders-Emilsson-Ski-O

De siste årene har Oppsal Orientering hevdet seg veldig bra i skorientering. Her er ungdomstrener og allsidige aktive Anders Emilsson som ski O-løper januar 2009.

 

2009-Lagkonkurranse-Sandbakken

2009-Lagkonkurranse Sandbakken Fra venstre Are Wigaard, Eline Lund Westgaard, Trine Tengebom, Odin Winsvold, Torstein Høglund, Endre Wigaard, Sunniva Eik Haave, Ole Martin Edstrøm

 

Anette-Wigaard-Bjordal

 

 

 

Oppsal Orienteringsleder, Anette Bjordal Wigaard, tar gjerne Ola Dilt postene som trening på nattorientering. 

 

Oppsal Idrettsforening Vetlandsveien 49, 0671 Oslo | For veibeskrivelse til Oppsal Arena Klikk her for kart