Dugnadsånden lever

«Lever dugnadsånden i Oppsal IF i 2012? Dette spørsmålet kan det være grunn til å stille i dag når vi ser det offentlige i sin politikk skal ta vare på alle. I det flerkulturelle samfunnet vi utvikler oss til er det også ulike synspunkter på området», framhever Hans Kr. Huseby, en av Oppsals håndballveteraner med erfaring fra frivillig arbeid gjennom et halvt århundre: 

- Frivillighetstanken og hjelp til våre nærmeste har vært tydelig i det norske samfunnet fra tidlig bosetting og i den videre utvikling gjennom århundrer. Noe av den mest typiske dugnadsånden kjenner vi fra idrettsarbeidet. For meg gjelder det selvsagt Oppsal IF., fortsetter Huseby, som deler inn frivilligheten i to hovedområder:

  • Organisasjonsarbeid og administrasjon.

  • Skaffe økonomiske midler til drift og utvikling (dugnad).

- Jeg skal ikke knytte mange kommentarer til det første punktet, bare fastslå at de enorme innsatser som nedlegges bør vurderes som viktige samfunnsmessige bidrag og inngå i samfunnsregnskapet. Uten disse millioner av gratis årsverk ville Norge vært betydelig dårligere rustet. Det er positivt at myndighetene mer og mer ser verdien av dette, på peker Hans, som heller vil dvele ved den store aktiviteten og oppfinnsom- heten som har hersket for å samle inn penger i Oppsal IF.

- Man kan nevne en lang liste aktiviteter, noen inngår nes- ten i alle former for organisasjonsliv og er kanskje ikke særlig spennende. Andre er særegne og bør beskrives nærmere. Noen hører også fortiden til og vil neppe være gjennomførbare i dag på grunn av sikkerhet og offentlige reguleringsbetemmelser. Her er Husebys liste:

De vanlige har vært og er fortsatt:


Loddsalg: Styres i dag av klubber men også i stor grad av overliggende nivåer som forbund og kretser.

Servering: Salg av kaffe, brus etc. samt kaker og vafler har vært til stede ved så godt som alle typer arrangementer og anlegg, enten de forgår på bane, i hall eller i skogen. I Oppsal var man også tidlig ute ved salg og servering ved Mariholtet sportsstue, og ikke minst i Trasophallen som også i dag ut- gjør en stor andel både økonomisk og ressursmessig.

Anleggsdrift: Kom tidlig i Oppsal på grunn av Trasophallen. Utgjorde alt fra vask, vakthold, enklere vedlikehold og ulike varianter av driftsaktiviteter. I dette kan man også ta med ki- oskdrift med moms og hele driftsregnskapet. Vetlandsveien Kiosk ble drevet stort sett på dugnad i over 10 år.

Annet salg: Her er det et utall av produktsalg gjennom ti- dene. Nevnes bør salg av kalendere, Ola Dilt, juletrær og ikke minst matvarer som spekepølser, indrefilet, røkelaks og mye annet. Det er ganske utrolig hvor mye som har vært innom garasjen min på Hellerudtoppen.

De mer spesielle har vært og fortsatt er:


Flyttejobber: Mye muskelkraft og mye logistikk har vært nedlagt i flytting av bedrifter i Oslo regionen. Store som små bedrifter har Oppsal flyttet og sågar noen flere ganger. Av de aller største bør vel nevnes IBM og BBS Enorme menger esker, møbler, skap og utstyr krevde mange hender og transportut- styr som biler og traller.
De fleste slike jobber ble utført på natt eller i helger og var svært godt betalt, men de krevde mange mennesker, samt god planlegging og organisering.

Pakking etc: Noen bedrifter gir ulike enkle, og stort sett risikofrie jobbaktiviteter til frivillige klubbressurser.

Revy, teater: Fra tidligere klubbaviser ser vi at revy og interne teaterforestillinger var en del av det sosiale klubblivet. Om det skapte store inntekter er vel uvisst, men moro var det.

Loppemarked: Et av de store høydepunkter i dugnadsnorge og som fortsatt drives i mange organisasjoner, kanskje mest innen kor og korps.
Oppsal har også gjennomført mange og det har alltid vært preget av enormt mye arbeid med kjøring, bæring, sortering etc. Men dette er ofte en av de morsomste aktiviteter som skaper mye fantasi og fleip med gamle ting. Det ble gjerne solide overskudd av både penger og ting etter arrangementet.

Kabeltrekking: Kanskje den mest spesielle jobbaktiviteten jeg var med på var strekking av høyspentkabler i Oslo-gate- ne. Kabelen var 10-15 cm i diameter, var rullet opp på enorme kabeltromler, og ble trukket ut i grøfter gravet ut i gatene. Kablene var svært tunge og vi hadde spesielle seler over skul- drene og trakk i lang rekke ofte 20-30 personer.

Hovedpoenget var at man trakk samtidig og for å få dette til var det en sanger som sørget for takten. Arbeidet foregikk alltid på kveldstid startet gjerne ca kl 21.00 og vi måtte holde på til vi var ferdig, ofte til kl 02.00-03.00 på natten. Jobben var ikke helt ufarlig.

Denne type jobb hadde neppe vært gjennomførbar i dag pga sikkerhetsreglene i arbeidslivet.

- Mye mer kunne vært nevnt. Mitt poeng er bare å sette fokus på dugnadsånden som jeg mener fortsatt preger idrettsarbeidet, selv om reklame, sponsorinntekter og moderne bi- drag som radio/TV er kommet sterkere og sterkere. Jeg ser vel også at pengebruken og kravmentaliteten på ulike nivåer når stadig nye høyder, noe jeg ikke synes er like bra. Dugnadene genererte ikke bare inntekter, men skapte også samhold, felleskap og lag/klubbånd, noe jeg mener er viktig også i fremtiden. Den enkle konklusjonen er altså: Dugnadsånden eksisterer fortsatt og gudskjelov og takk for det», avslutter superdugnadsveteran og tidligere landslagskeeper i håndball, Hans Kr. Huseby.

 

22-Kronerulling

Spesialister på dugnad! Her resultatet av kronerulling til inntekt for håndballagets Europacup-møte mot Grannollers på midten av syttitallet. Lise Johansen og Kari Huseby teller pengene. 

 


 

 DE SISTE AMATØRER?

Orienteringsløpere er kalt de siste amatører og i Oppsal har O-gruppa kanskje mer enn noen annen vært drevet på dugnad. Det var O-gruppa som i sin tid fikk muligheten til driften av gamlestua på Mariholtet som ga klingende mynt i egen kasse, men som også lot de andre få være med. Orientering har i alle år laget sine O-kart og egne idrettsanlegg basert på dugnad. Opplegg for treningsløp har både vært egentrening, men også skjedd i form av gjennomføring av fordelte dugnadsoppgaver.

Store arrangementer som NM-uka i 1972 og O-festivalen i 1998 har blitt gjennomført med hjelp av den øvrige Oppsal-familien. Det gode ryktet gjorde at Oppsal orientering i en årrekke hadde ansvaret for alt programsalg under Holmenkollrennene og ski VM i 1982. O-løperne var der da Brå brakk staven Da skiforeningen skulle arrangere barnas Mini-OL ved Øversetertjern i 1994, var det Oppsal Orientering som ble forespurt om å ta hele arrangementet.

 

Oppsal Idrettsforening Vetlandsveien 49, 0671 Oslo | For veibeskrivelse til Oppsal Arena Klikk her for kart