Gummersbach!

Det finnes momenter som aldri glemmes: Skisporten da Brå brakk staven, fotballen da Reka satte inn straff e mot Brasil, skøytesporten da blitzen blenda Hjallis og sjakken da Fischer slo Spasski i Reykjavik. Men hvor var du under Oppsals batalje mot Gummersbach i romjula 1971 – norsk håndballs mest intense øyeblikk?

 70-Ecup-mot-Gummersbach-3

Spillerstallen 1971/72, forfra og bakover: Terje Simonsen, Kristen Grislingaas, Pål Bye, Arild Hansen, Jan Berg, Torstein Hansen, Terje Nilsen, Geir Røse, Jan Andersen, Per F. Nilsen, Arne Olstad, Arne Chr. Sønsteng, Leif Johansen, Per Ringså, Kjell Johansen, Terje Vraalsen, Trond Libo, Roger Hverven og Roy Vraalsen.

 

Saklige individer har bemerket at denne kvartfinalen i Europacupen slett ikke var Oppsals høydepunkt, seinere lyktes man jo å komme enda et skritt – til semien. Spiller ingen rolle. Kampen mot Gummersbach hadde alt: For første gang spiste et norsk klubblag kirsebær med de store, det var David mot Goliat, det gode mot det onde, dessuten med en vanvittig dramaturgi.

Redaktøren for denne boka tillater seg for eneste gang å være en smule personlig: Undertegnede er ikke fra Oppsal, men fra Tøyen, og eneste forholdet til håndball var som keivhendt fommel i skolegården på Hersleb skole. Sjakk var min «sport», der for øvrig også Oppsal var best – ingen skoler har flere NM for skolelag i sjakk enn Oppsal. Sjøl var jeg såpass god at jeg ble tatt ut som Norges representant i det første åpne tyske juniormesterskap i badebyen Büsum på Nordsjøkysten. Tidspunktet var romjula 1971, jeg var seksten og mellom rundene hadde jeg akkurat klart å sjekke opp den søteste av de lokale jentene.

Etter utklassingsseire mot spanske Granollers og Burgas fra Bulgaria hadde Oppsal torsdag 16. desember spilt sin første kvartfinalekamp mot det tyske storlaget Gummerbach i Njårdhallen. Det tyske laget var håndballens Manchester United, velstående, tittelforsvarere og det eneste laget som alt hadde vunnet Europacupen tre ganger. En rekke tyske landslagsspillere stilt til start, anført av verdens beste skytter, Hans Schmidt, alias «Der Bomber», alias «Kjøttkanonen». Ferskingene fra Oppsal var ikke levnet en sjanse. 

Men hva skjedde? Som en avis skrev: «Det hjalp lite at en heiagjeng på 70-80 tyskere var ankommet Njårdhallen i selskapsbuss, flere sommerbrune direkte fra Syden. De skulle ikke få mange sjansene til å heie, og brunfargen ble bleikere og bleikere ettersom minuttene gikk.» Bush stengte buret, Roger’n serverte utsøkte spesialiteter fra vingen – og Kjøttkanonen havnet i kverna! 18-13 til Oppsal, og overskriftene ropte ut om «Tidenes håndballbragd» og «Oppsal bedre enn de beste».

 Men så var det returmatchen da, 29. desember i Westfalenhalle, en nervepirrende forestilling med 12.000 fanatikere på tribunen. «Vi vinner med 10 mål» uttalte Gummersbachs skråsikre jugoslaviske trener. Undertegnede fulgte åndeløst med på nervekrigen, fra min posisjon i Tyskland. Selve kampen ble en skandale, som tyskerne omsider vant 19-13 ved hjelp av skandaløst grisespill, en agitatorisk speaker som aldri burde hatt tilgang til en mikrofon og utilslørt partiske hjemmedommere.

I sluttsekundene scoret Allan Gjerde Oppsals 14. mål, noe som ville sendt klubben videre. Fløyta hadde riktignok gått for full tid, men dommerne hadde lagt til på grunn av skader. I virvaret som oppsto etter at tilskuere stormet banen, annullerte dommerne det avgjørende målet og dømte i stedet tremeterkast. «Der Bomber» satt på dette tidspunktet i utvisningsboksen, men da det aller siste frikastet skulle avgjøre kampen, ruvet kolossen i muren – åpenbart juks som siden ble grundig dokumentert både på fotografier og TV-bilder. Etter kampen protesterte Oppsal - til ingen nytte.

I ettertid slo Frankfurter Allgemeine fast at Gummersbach «slo etter alt som rørte seg, nordmennene slo til slutt tilbake, derved hadde Gummersbach nådd sitt mål. Når det imidlertid gjelder rått spill så er det ingen som kan slå Gummersbach. » Denne tyske selvransakelsen nådde dessverre ikke fram til min venninne fra sjakkturneringen, som i stedet lot patriotismen strømme fritt gjennom sine velformede små bryst. Dermed nådde heller ikke kjæresteforholdet til finalen, men hva betydde vel det når jeg hadde fått en nykjærlighet: Oppsal IF!

 

Paal-Bye-i-aksjon-Mot-Gummersbach 

Pål Bye i aksjon mot Gummersbachs Ulli Ufer. I mørk trøye 

Oppsal Idrettsforening Vetlandsveien 49, 0671 Oslo | For veibeskrivelse til Oppsal Arena Klikk her for kart