Løpsmaskinen Yngvar

«For mange høres nok ikke 5.000 meter ut som en spesielt lang distanse, men når du passerer 1.000 meter i et slikt felt, så begynner melkesyren sakte men sikkert å akkumulere seg, og da er det 10 særdeles harde runder igjen. Husker at det var først når det var fire runder igjen at jeg innså at her klarer jeg å komme meg til mål. Var derfor utrolig deilig å løpe i mål på personlig rekord med 13:45,92. Spesielt hyggelig var at den ble satt mens jeg var medlem i Oppsal friidrett.»

YNGVAR CHRISTIANSEN OM INNSATSEN UNDER BISLET GAMES 28. JUNI 1983. 

 

- Sesongen 1983 var jeg i gang med med fullt Siviløkonomstudium på Handelshøyskolen BI på tredje året. Samtidig med at jeg satset for fullt på studiene, trente jeg knallhardt. Totalbelastningen ble tidvis for stor og sesongen 1981 må det nok sies at jeg var i en overtreningstilstand, til tross for at mine personlige rekorder på 10.000 meter og Maraton med henholdsvis 28:44,92 og 2:17:38 stammer fra det året. Siden klarte jeg aldri å komme opp i de samme treningsdosene og det føltes ofte som om overskuddet balanserte på en knivsegg. Jeg trente 590 timer i 1983 mot 750 to år før, i all hovedsak løping, forteller Yngvar.

- Sett i lys av dette ble 1983-sesongen relativt god. Jeg startet med å løpe travkarusell på Bjerkebanen 2. januar. Videre deltok jeg i VM i terrengløp i Gateshead 20. mars, ble nr. 99 og eneste nordmann blant de 100 beste. Det er nok ikke å ta hardt i å si at dette er en av verdens hardeste idrettskonkurranser. I NM i terrengløp over 10 km i Molde 10.april ble det sølvmedalje 12 fattige sekunder bak Jarl Gaute Aase, men foran Stig Roar Husby på 3.plass. Så satset jeg i hovedsak på orientering og vant landskampsuttaket 14. og 15. mai. Fire dager senere satte jeg personlig rekord på 3.000 meter på Bislett med 8:03,52. Det var jeg som dro løpet fra start til det gjenstod cirka 200 meter, men Roger Gjøvaag ble litt for rask på slutten og kom inn på 8:03,09. 28. og 29.mai løp jeg så orienteringslandskamp i Fagerstad, Sverige, det ble mye bom i et uvant svensk terreng. Jeg ble også med i en friidrettslandskamp i Porsgrunn 22. juni, der jeg løp 5.000 meter på 14:07.

Dermed nærmet Bislett Games seg som årets høydepunkt. Som en siste forberedelse ble Yngvar helgen før med Johan Kaggestad med familie på Bergsjø Høyfjellshotell i Ål, der rolige langturer og korte intervaller på myke stier gjorde godt for slitne bein.

Kvelden 28. juni var dagen for Bislett Games. Været var som vanlig bra og tribunene fylt til randen av friidretts entusiaster. For en orienteringsløper som var vant til å konkurrere 90 minutter i ensomhet i skogen, var det en stor opplevelse å delta her. Jeg husker at mange orienteringsløpere på tribunen hamret på reklameskiltene underveis, ingen tvil om at dette var en ekstra inspirasjon for å ta i litt ekstra. Fordelen med å løpe i feltet på Bislett Games var at man visste at her var det bare å henge på så godt man bare klarte. Med verdensrekordholdere i feltet var farten høy fra start.

Fortellingen vitner om en gutt som liker å løpe, noe han hadde gjort nærmest kontinuerlig siden Bogerud-gutten meldte seg inn i Oppsal orientering vinteren 72-73. Allerede i første sesong klarte han å slå en viss Tore Sagvolden ved en anledning. Sagvolden var allerede i ferd med å bli et begrep som barnestjerne, han var ett år eldre og det sto bilde av ham i Aftenposten etter lovende seire i løp i Østfold.

- Da jeg klarte å slå Tore en gang, ble gnisten tent for alvor, forteller Yngvar.

Oppsal var klubben og den store drivkraften i treningen var Henry Johansen, som noen mente liknet mer en bryter enn en o-løper, men som likevel ved flere anledninger hadde akslet landslagstrøya.

- Henry Johansen var en viktig ildsjel og for meg en viktig motivator og støttespiller som førte til at jeg satset på idrett. Ved starten av vintertreninga introduserte han meg for Tore Sagvolden, Einar Bye og Bernt Krogh, jeg følte ærefrykt med å få lov til å trene med slike lokale storheter, forteller Yngvar.

Treninga under ledelse av Henry var tøff. Det gjaldt «å presse gørra ut av kroppen» - slik hadde Henrys egen oppskrift vært for å komme på landslaget.

- Jeg fikk et helt forbanna konkurranseinstinkt, noe jeg siden har beholdt, sier Yngvar, som understreker at det var det gode treningsmiljøet her som la grunnlaget for den gode løpsformen.

Først og fremst syntes han det var så moro å trene. Distansetreningene fra Trasop skole vinterstid var tøffe saker. 25-30 løpere stilte opp, slik var det i de fleste o-klubbene på Østlandet den gangen. Så gikk starten, litt pent først, men deretter fortere og fortere. Til slutt var det bare Tore Sagvolden og Einar Bye igjen og bak hang lille Yngvar på som best han kunne. Dragene i Skøyenbakken vinterstid, distriktets bratteste og lengste bakke, var også en prøvelse. Få slo etter hvert Yngvar på de dragene.

- Som 16-åring startet jeg med friidrett sammen med skolekamerater i Bøler IF. Etter hvert ble det naturlig å representere Oppsal også i friidrett. Det var jo i Oppsal IF at det hele startet. I Oppsal Friidrett møtte jeg en tilsvarende ildsjel som Henry var for orienteringen, nemlig Tor Lyder Andersen, som i kraft av sin alltid positive personlighet betydde mye for meg. Personlige rekorder er: 1500 meter: 3.50.6; 3.000 meter: 8.01.78; 5000 meter: 13.45.92; 10 000 meter: 28.44.92; Maraton. 2.17.38. Alle tidene ble oppnådd på åttitallet.

Yngvar Christiansen er i dag passivt medlem i Oppsal Orientering. Formen holdes ved like gjennom oppfølging av en tenåringssønn som er en ivrig ski- og orienteringsløper.

 

Christiansen YngvarØvre Årdal 1984. NM I friidrett, 5000 m, finale. Yngvar Christiansen i tet, foran Peder Arne Sylte, Eirik Berge og Lars Frode Leknes. FOTO: NTB Scanpix 

Oppsal Idrettsforening Vetlandsveien 49, 0671 Oslo | For veibeskrivelse til Oppsal Arena Klikk her for kart