Bane til besvær

«Baneforholdene i 1995 har igjen vært meget vanskelige. Grusbanen var meget dårlig sist vinter til tross for at det ble lagt ned mange penger til salting og strøing. (...) Matchbanen var stengt mye av vårsesongen. Treningsforholdene på «Potitten» har vært håpløse. Den nye 7-mannsbanen, Bråtenfeltet, som vi håpet skulle være klar i inneværende sesong, ble ikke ferdig.»

ÅRSBERETNING FRA STYRET I OPPSAL FOTBALL, 1995 

Det var ikke så greit før kunstgress inntok fedrelandet og ga spillerne stueteppe i stedet for holke, grus og potetjorder å trene på. I dag er det drømmeforhold sammenliknet med få år tilbake. Veien har vært lang og mang en frustrert trener har måttet konstatere at det å skli rundt på en speilblank grusbane ikke akkurat er optimalt for utvikling av teknikk og ferdigheter, ei heller den beste oppladningen for neste sesong. Men det var likt for alle, i hvert fall de fleste, og da isen smeltet og mesteparten av vannet hadde rent unna grusbanen, var det meste glemt.

I tidligere tider skilte man mellom sommer- og vinteridretter, og de aktive drev gjerne med ulike idrettsgrener etter sesong. I Oppsal var det for eksempel ikke uvanlig at fotballspillere drev med skihopp eller håndball om vinteren. Med årene kom spesialiseringen snikende, og i et avisutklipp på 60-tallet poserer BFGs A-lag i en snøhaug på Trasop. En av backene uttaler at «det kommer sikkert godt med å ha løpt i løssnø og spilt fotball på is når sommeren kommer».

Fotballgruppa måtte altså sørge for et helårstilbud. Gymsalene på skolene i nabolaget ble benyttet til innetrening. Grusbanen ble måkt og de fleste trente der når det ikke var for kaldt. Det var imidlertid ikke plass til alle, og på 2000-tallet måtte fotballgruppa ut med hundretusener hvert år i baneleie. Manglerudhallen og Valhall ble populære treningsarenaer for de eldste, godt supplert av ulike vinteråpne kunstgressbaner i Oslo og Akershus.

En mager trøst var at dette gjaldt de aller fleste som holdt på med fotball rundt om i Oslo. Det store kunstgressprosjektet som Oslo Kommune og Oslo Idrettskrets dro gang sammen med OBOS fra 2001, sørget i første omgang for 26 baner rundt om i hovedstaden. Dette ble utvidet til 31 baner og i 2011 var det totalt 54 kunstgressbaner i Oslo, både kommunale og private.

Forventningene var enorme rundt i klubbene, endelig skulle Oslofotballen bli i stand til å møte tilstrømmingen av nye spillere med ordentlige treningsforhold. Skuffelsen var imidlertid stor da Oslo Friidrettskrets satte seg i mot kunstgress på Trasop som følge av at banen var regulert som regional friidrettsarena. Lange kast med spyd kan ikke gjennomføres på kunstgress, og dermed ble prosjektet lagt til side. Andre klubber ble prioritert og Oppsal-fotballen sto slukøret igjen på sidelinjen.

Mange møter både med Friluftsetaten og Idrettskretsen hadde likevel en effekt, for det ble bestemt at Pottiten skulle få 7er- og 5er-bane med kunstgress. Disse ble høytidelig åpnet 6. september 2005 av byråd Anette Wiig Bryn, og var et fantastisk tilskudd til den etter hvert store fotballgruppa. Siden den gang har det krydd av ivrige spillere her fra morgen til kveld.

Arbeidet for å få kunstgress til matchbanen fortsatte. Ettersom kunstgressprosjektet i Oslo var en stor suksess og fotballgruppa passerte 1.000 aktive spillere, var det bare et tidsspørsmål før noe måtte skje. Friidrettsgruppa var på lavbluss og innstilte til slutt all aktivitet. I 2008 var alt i boks. Det var bevilget midler til noen ekstra baner, og Oppsal var inne. Godt forarbeid var gjort. For egen regning var det prosjektert undervarme for å sikre helårsdrift. Finansiering var i orden og banen stod klar høsten 2010. En knallhard vinter fra november medførte enorme fyringsutgifter første sesongen, og styret var bekymret. Men vinteren 2011/2012 har vært mildere og kortere og i dag tilbyr Oppsal Fotball et veldig godt tilbud til alle utøvere. I skrivende stund jobbes det også med å få kunstgress på grusbanen, så det skal ikke lenger være noen grunn til at fotballspillere må reise ut av bydelen for å trene. 

ILDSJEL PÅ BANEFRONTEN

93 Trond BergsvangenMed Trond Bergsvangen inn i banekomiteen rundt 2000 fikk fotballgruppa en utålmodig og nevenyttig brannmann som ofret mange timer og kvelder for at trenere og spillere i klubben skulle få best mulige forhold. Trond trente 85-laget for gutter og 90-laget for jenter, men etter hvert som ungene vokste til ble det fullt trøkk på anlegget. Han ivret for traktor og ordentlig utstyr, holdt Friluftsetaten i ørene og tilbrakte mange timer i ledige stunder for å holde banene åpne om vinteren. Trond organiserte sin første ordentlige dugnad med juniorlaget i 2002 da de brøt opp asfalten på den gamle hockeybanen utenfor hallen og lagde ny grusbane. Deretter fikk han med seg et arbeidslag og bygde om den gamle garasjen til kommunen på «rodetomta». Her fikk fotballgruppa materialrom og lager. Prikken over i-en ble en flott tribune ved grusbanen som ble snekret på fritida. Etter hvert tok Trond over styrelederjobben og gjennomførte sitt største prosjekt, nemlig kunstgressbane med undervarme på matchbanen. 

93 Anette WigByråd Anette Wiig Bryn åpner høytidelig den nye kunstgressbanen på Pottitjordet i 2005. Fem år senere fikk vi endelig kunstgress på matchbanen.  Det var så som så med treningsforhold om vinteren, men når våren kom og snøen smeltet fikk man etter hvert fast grunn under føttene.

93 Lag G86 2001Her har vi en gjeng 15-åringer på grusbanen i i 2001. 

93 Kunstgress nov04Høsten 2004 var gravmaskinene endelig i gang på Pottitjordet. Et sjarmerende men håpløst treningsfelt blir til en 5er og en 7er bane med lys. 

 

 

 

Oppsal Idrettsforening Vetlandsveien 49, 0671 Oslo | For veibeskrivelse til Oppsal Arena Klikk her for kart