Idrettsforeningen
Gjesteopptreden i drømmenes teater
«Manchester United-manager Sir Alex Ferguson vil personlig sørge for at Oslo Øst blir en toppklubb…
Bane til besvær
«Baneforholdene i 1995 har igjen vært meget vanskelige. Grusbanen var meget dårlig sist vinter til…
Musa som brølte . . .
«Musa Oppsal brølte mot løven Vålerengen i 80 minutter på Trasopbanen i går. Helt til 10 minutter g…
</p>
<!-- /wp:paragraph -->
<!-- wp:paragraph -->
<p>Topp mot bunn. Referenten fra Aftenposten var naturlig nok opptatt av hvordan Oppsalspillerne, som ankom Trasopbanen på tråsykler og var nyopprykket fra 5. divisjon, yppet seg mot feterte spillere i firmabiler og en av Europas beste trenere. Rammene lå så absolutt til rette for et skikkelig cupdrama med 1.100 betalende tilskuere.</p>
<!-- /wp:paragraph -->
<!-- wp:paragraph -->
<p>Vålerenga var denne sesongen inne i sin definitive gullalder. De hadde vunnet serien i 1980 og cupen i 1981, og etter dette ble laget forsterket ytterligere med en rekke sterke navn. I tillegg hadde klubben sikret seg Gunder Bengtsson som trener, svensken hadde allerede gurustatus etter å ha ledet IFK Göteborg til seier i UEFA-cupen. VIF-formann Tor «Tomat-Jørgen» Jørgensen hadde på forbilledlig breialt vis store ambisjoner om nasjonal dominans og suksess i Europa. Hva hadde så Oppsal å skilte med? Jo, en oppmann som hadde vært keeper på VIF i sin ungdom, dessuten en 26-årig erfaren kaptein og midtstopper som en gang hadde spilt på guttelandslaget, men dessverre var Kåre Haagensen den eneste i klubben som noengang hadde akslet en landslagstrøye. De siste åra hadde han vært trener for en fem-seks av lagkameratene som akkurat hadde rundet tjue.</p>
<!-- /wp:paragraph -->
<!-- wp:paragraph -->
<p>Historien til Oppsals A-lag var knapt glamorøs. Laget vant riktignok 6. divisjon og rykket opp i 1970, men så gikk ferden ned igjen i 71 og opp på nytt i 72. Laget skiltet med størrelser som Freddy Botner og Jan Roger Sandbakken, som begge spilte på by- eller kretslag. Etter å ha vært nære på i fire år, klarte laget endelig å klatre opp til 4. divisjon i 1978, men merket raskt at nivået var betydelig høyere, så i 1980 gikk den tunge turen ned i femte, inntil man karret seg opp igjen i 1982. Våren 1983 begynte svært godt, laget var ubeseiret og ledet 4. divisjon, hadde dessuten vunnet begge kvalikrundene til NM.</p>
<!-- /wp:paragraph -->
<!-- wp:paragraph -->
<p>Nå ventet altså VIF på andre banehalvdel. Etter kun fem minutter la Ivar Johnsen et perfekt innlegg, som Lars Gulbrandsen nikket resolutt i mål bak Tom Jacobsen i VIF-buret. Gutten med tilnavnet «Sneipen» gjentok følgelig prestasjonen fra småguttseieren i Ready Cup fem år tidligere. Syv minutter før pause økte Johnsen til 2-0 for Oppsal. Det kokte på tribunene rundt Trasopbanen, mens motstanderne virket paralysert.</p>
<!-- /wp:paragraph -->
<!-- wp:paragraph -->
<p></p>
<!-- /wp:paragraph -->
<!-- wp:paragraph -->
<p><img class="wp-image-2417" style="width: 350px;" src="https://oppsalif.no/wp-content/uploads/2021/03/92-VIF_i_krise_3.png" alt="">I annen omgang satte Vålerenga på landslagsspilleren Stein Gran, kjøpt inn fra Lyn i dyre dommer. Gran bidro mye til å snu kampen. Han la opp til reduseringen, som ble satt i mål av Trond Sollid - et navn som også har en viss posisjon i norsk fotball – og sto selv for utlikningen. Oppsal var likevel ikke ferdig, presset høyt, markerte tett og satte fl ere ganger VIFkeeperen på prøve. Til slutt måtte en Bøler-gutt til for å senke Oppsal, Egil «Snapper'n» Johansen kom selv fra 4. divisjon og nikket inn seiersmålet ti minutter før slutt.</p>
<!-- /wp:paragraph -->
<!-- wp:paragraph -->
<p>«Oppsal var gode», sa Gunder Bengtsson etterpå. Han slapp med skrekken, og Vålerenga nådde senere cupfi nalen og tok samme sesong klubbens mest suverene seriemesterskap. Mens Oppsal-gutta konstaterte galgenhumoristisk at «nå kan vi glemme europacupen og konsentrere oss om serien!» Moro var det lell!</p>
<!-- /wp:paragraph -->
<!-- wp:paragraph -->
<p>A-laget under ledelse av Arne Winsnes (bak til venstre) som sikret opprykk til 4. divisjon i 1982.</p>
<!-- /wp:paragraph -->
<!-- wp:image {"id":2419,"sizeSlug":"large","linkDestination":"none"} -->
<figure class="wp-block-image size-large"><img src="https://oppsalif.no/wp-content/uploads/2021/03/92-A-laget-82-1024x719.jpg" alt="" class="wp-image-2419"/><figcaption><em>Bak fra venstre: Arne Winsnes, Jørn Andersen, Tor Ivar Solli, Petter Aaserud, Lars Falao, Leif Marthinsen, Kåre Haagensen, Leif Sønju</em><br><em>Foran fra venstre: Per Skjønneberg, Jan Roger Sandbakken, Ivar Johnsen, Terje Winsnes, Arne Borge, Arild Åsegaard</em></figcaption></figure>
<!-- /wp:image -->
<!-- wp:paragraph -->
<p></p>
<!-- /wp:paragraph -->
<!-- wp:image {"id":2418,"sizeSlug":"large","linkDestination":"none"} -->
<figure class="wp-block-image size-large"><img src="https://oppsalif.no/wp-content/uploads/2021/03/92-Musa-754x1024.jpg" alt="" class="wp-image-2418"/></figure>
<!-- /wp:image -->){kind=link}
Når er egentlig midtsommer?
«Under pågående fotbollsmatch på Hagavallen kom en turistbuss körande fullastad med norska fotbolls…
Jentelag i bølger
Oppsal var en av de aller første klubbene i landet som startet med organisert damefotball, og fikk…
Ungdommen briljerer
«Lars Gulbrandsen fra Oppsal hadde vært uheldig medskuddene sine tidligere i kampen, men sist…