Eventyrlig vekst
«Da jeg kom var Oppsal en ordinær bydelsklubb med 40-50 aldersbestemte lag, et helt greit antall. Men siden den gang har vi hatt en eventyrlig vekst, nesten en dobling, til opp mot 80 lag», forteller Oppsal Fotballs daglige leder Ole Anders Arntsen.
Ole Anders flyttet til hovedstaden fra Eidsvoll i 1999, og bosatte seg på Ulven. Han hadde fartstid som aktiv fotballspiller og utdannet trener, og tilbød tjenestene sine til fem lokale klubber. Oppsal svarte først, og dermed ble det Oppsal.
Hvorfor veksten har blitt så formidabel, kan han ikke forklare, tipper på at noe ligger i større barnekull i nærmiljøet. Men dette forklarer ikke alt. Selv om fotball på landsbasis har opplevd en eventyrlig vekst, gjelder ikke dette nødvendigvis lokalt. Mindre naboklubber som Tveita, Haugerud og Trosterud har slitt tungt, og også en mer solid klubb som Bøler har hatt problemer. Uten at dette har vært noen villet utvikling, er tendensen at de store spiser de små. Oppsal har fått rykte på seg som den store fotballklubben for barn og ungdom øst i Oslo – hit valfarter spillere helt fra Bjørndal og Holmlia. – Den store endringen skjedde rundt 2005. Mens kullene tidligere lå jevnt i underkant av 40 gutter og jenter, økte normaltallet til 60-70. 2003-årgangen var helt ekstrem, der rekrutterte vi mer enn 120 barn, og antall lag økte tilsvarende. Klubben opplevde også at færre sluttet, mange lag var intakte helt til ungdommene begynte på videregående. – For ti år siden hadde ikke Oppsal noe juniorlag. Nå har vi fire fulle ellevere!
Ole Anders forteller at det særlig er antallet gutter som øker. Jentene er mer stabile.
– Du kan si at gutta kommer til oss og banker på døra, det gjør ikke jentene i samme grad. Men gjennom for eksempel «lek med ball»-prosjekter har vi skaffet sju nye jentelag, noe som er svært positivt. Dessverre faller jentene lettere fra igjen også, over 14 år er det tynt. Min erfaring er at jenter lettere velger bort idretten når de står ved veiskiller i livet.
Sportslig sett har Oppsal blitt en gjenganger i kretsfinaler, hadde i 2010 flest krets- og interkretsmesterskap blant alle klubbene i Oslo. Både G92 og G94 har vært blant de tre beste i sekstenårsklassen i Norway Cup. Klubben var i 2011 beste norske representant i Gothia cup i gøteborg, og foran 2012-sesongen er allerede 12 lag påmeldt til den svenske stormønstringen.
– I 2004 satte vi oss mål om å hevde oss i 1. divisjon på 13- til 16-årsnivå. Men etter å ha holdt interkretsnivå blant sekstenåringene i tre år på rad, har vi nå utvidet ambisjonene til å gjelde 13 til 19. Så langt holder vi også plassen blant nittenåringene.
Når det gjelder A-laget er Ole Anders opptatt av edruelighet, etter parolen: «Prestér først – så kan du kreve.»
– I forhold til klubbens utvikling må det være riktig å etablere oss i øverste del av tredje divisjon. Dette er også målet fram mot 2015. Så skal vi heller ikke undervurdere «mosjonistlaget» i 7. divisjon. Disse begynner å bli ganske mange og utgjør et fint og viktig miljø for klubben. Ole Anders Arntsen ble engasjert på heltid av Oppsal Fotball i august 2006. Klubben hadde de innført allianseklubbmodellen, fotballen var i stor vekst og alle gjøremålene som hørte med var vanskelig å håndtere for et styre alene. Den nye mannen hadde økonomisk-administrativ utdannelse og praksis fra bank og finans. I starten trente han også et lag for å forsvare full stilling, arrangerte dessuten fotballskole. Men siden har flere kommet til, samtidig som aktivitetene har økt. Nytt av jubileumsåret er fotballakademiet etter skoletid for 9 til 13-åringer.
Driften av banene er også viktig. Dette har alltid vært gjort på dugnad, med ildsjelen Trond Bergsvangen i spissen. Nå har Trond sett seg nødt til å trappe ned, og da må andre trappe opp tilsvarende. Klubben rår nå over tre kunstgressbaner, håpet er at også grusbanen skal få kunstgress. Det ser ut til å bli nok å henge fingrene i for fotballfolket også i kommende år…
VI KOMMER IKKE UTENOM RUNE AANERUD
Vi har hatt mange ildsjeler i klubben. Blant alle de som engasjerte seg på 90-tallet finner vi fremdeles Rune Aanerud i sving. Han hadde ansvaret for G87 som på begynnelsen av 2000-tallet var klubbens beste lag. Vi greide ikke å hevde oss helt i toppen på den tiden, men Rune sørget for mange fine prestasjoner. Han fortsatte videre med juniorlag og er nå ivrig engasjert