Skip to main content

NM-finalen for juniorer

I 1975 møtte den gamle storheten Brann et relativt ukjent oslolag til finale i junior-NM i fotball. Vi får gå ut fra at bergenserne var i villrede. Oppsal drev da vitterlig med håndball?

Nederst fra venstre: Bjørn Mathisrud, Tom Andresen, Petter Morstad, Lars Sletbak, Tore Martinsen, Rune Botner, Øverst fra venstre: Lasse Strande, Bjørn Martinsen, Rune Gjøstein, Kenneth Stræthe, Jan Langås, Kåre Hågensen, Espen Holm. 

Av alle disse gutta holder fremdeles Tom Andresen det gående. Etter noen år i Sørli kom han tilbake som 30-åring. Spilte Old Boys fram til 2008, har trent lag og sittet i styret i en årrekke. Bor for sikkerhets skyld inntil Pottitjordet. Foto: Ivar Aaserud


Noe var på gang i Bergen. Sportsklubben hadde året før hentet inn Billy Elliot som hovedtrener, en merittert venstreving fra det engelske landslaget med fartstid blant annet både som spiller og trener i Sunderland. Elliot var en bestemt herre som fikk skikk på rødtrøyene, sånn at de i 1975 tok sin første medalje i toppserien siden gullet tolv år tidligere. Nå hadde Brann en gyllen årgang juniorer på gang, som lederne håpet at skulle bringe klubben til nye store høyder. Men så var det disse finalemotstanderne da – hvem var egentlig de?

I løpet av tre-fire år hadde samtlige aldersbestemte førstelag i Oppsal spilt seg opp til A-seriene. Særlig utmerket 1957-årgangen seg. Trettenåringene etablerte lag i 1970, og som første års småguttespillere vant de først B-serien og B-kretsmesterskapet. Året etter vant de A-serien og kunne kalle seg Oslos beste småguttelag. Historien gjentok seg som guttelag, og i 1975 møtte de Frigg i kretsfinalen for juniorer. Oppsalgutta vant greit 2-0, og kunne smykke seg med tittelen Oslomestere.

Nå skulle Norge erobres, og veien til cupfinalen for juniorer gikk på følgende vis:

1. runde: Fet 7-0
2. runde: Skeid 1-0
3. runde: Sparta Sarpsborg 4-0
4. runde: Lillehammer 5-0
Kvartfinale: Selbakk 4-2

Målforskjell på 21-2 på fem kamper forteller mye om hvilke kvaliteter som fantes i laget. I semifi nalen var motstanderen Odd – på bortebane. Lagets storspiller Petter Morstad markerte seg enormt i kampen og valset rundt med oddrane som han ville. Kenneth Stræthe og Arne Borge sørget for Oppsals scoringer, og dermed ble semifi nalen en grei aff ære: Odd – Oppsal 0-2.

Finalen i junior-NM gikk mot Brann på Bislet foran 2.000 tilskuere. Etter kun tre minutters spill ble Petter Morstad felt innenfor Branns sekstenmeter – uten at dommeren reagerte. Hadde pipeblåseren vært på høyden i åpningsminuttene kunne resultatet blitt annerledes, Oppsals fotballhistorie også. Nå gikk i stedet laget på ett av sine sjeldne nederlag: 0-2 mot de lovende bergenserne.

Laget hadde likevel markert seg grundig. Ja, spillerne ble rett og slett for sterke for klubben, som i likhet med så mange andre talentfabrikker opplevde den bitre erfaringen at de beste ble hentet av andre, mer meritterte klubber.

Petter Morstad var et multitalent som markerte seg i en rekke idretter. Juniorfinalen gjorde at han ble oppdaget av Vålerenga, der han raskt etablerte seg som solid back på førstelaget. I løpet av sine seks sesonger for «Enga» oppnådde han både å vinne cupfinale mot Lillestrøm i 1980 og bli seriemester i 1981. Kapteinen på laget, Kåre Haagensen spilte en tid i Frigg som den gang var i 2. divisjon, mens en annen markant spiller, Bjørn Mathisrud valgte å satse på ishockey som hovedidrett. Han spilte for Furuset – der han senere ble hovedtrener – og fikk med seg en rekke landskamper.   

Selv menighetsbladet gratulerte.