Skip to main content

Fotballen inntar Oppsal

Sammenslåingen mellom BFG og Oppsal IF i 1970 skapte en legering av fotballfaglige tradisjoner og administrativ styrke, noe som gjorde det mulig å rekruttere og utvikle store grupper med fotballinteressert drabantbyungdom.

A-laget 1971: Foran fra venstre: Roy Olsen, Petter Norum, Gunnar Klungtveit, Ketil Christensen, Freddy Botner, Ole Petter Preståsen, Per Christensen. Bak fra venstre: Gunnar ”Myggen” Johansen, Jan Egil Pedersen, Svein Opøien, Dag Gjesteby, Odd Bruflat, Lars Ditmarsen, Jørn Finstad, Per Haugen (trener)

Opprinnelig var det «G-en» i BFG som var kløpperne på fotballbanen, og etter at Bjart, Freidig og Grønvold dannet BFG i 1945 var det naturlig at fotballen fortsatt ble organisert av miljøene rundt Helsfyr og Grenseveien. Men storbyen vokste, og i 1948 ble Aker en del av Oslo. Tidligere løkker og friområder som Etterstadsletta – der fotball hadde blitt praktisert i alle år – ble bygget ut med boligblokker, og også den hederskronede Grønvoldbanen ble i 1955 ofret på byutviklingens alter. BFG måtte se etter en ny hjemmebane, og valget falt på Trasop. Slik grodde et fotballmiljø fram i Oppsal-distriktet.
BFG brakte med seg solide fotballfaglige ferdigheter, men forholdene på Trasop var primitive, som garderobe fantes i mange år kun ei brakke med kaldt vann. I 1963 ble det anlagt gress, holdt i perfekt orden av Odd Bruflat. Rekrutteringen var formidabel, og det var aktivitet hver eneste dag med Aog B-lag, juniorer og aldersbestemte lag ned til småguttnivå. På en enkelt trening på «Potetjordet» i 1959 møtte hele 55 mann.

Ett av de unge talentene var Jan Egil Pedersen, som opplevde at BFG ble kretsmestere for gutter i 1956 og for juniorer i 1957 og 1958. På begynnelsen av sekstitallet var han med på å spille A-laget opp i daværende 4. divisjon.
– Vi var gode, men rykket raskt ned igjen. Det blei aldri «årntli», vi endte opp som pendlere mellom 5. og 6. divisjon, forteller Pedersen. Han forklarer den manglende stabiliteten hovedsaklig med administrative problemer.
– Den gamle generasjonen ledere var slitne og gikk lei, og det var vanskelig å rekruttere nye. På begynnelsen av sekstitallet tok Gunnar Gullby på seg alle verv, fra å være formann og oppmann til å vaske draktene.

Gjennom foreningen av BFG og Oppsal IF i 1970, ble det endelig tilstrekkelig trøkk til å få fart på virksomheten. To år senere meddelte fotballgruppa at rekrutteringen økte fra måned til måned, og at medlemstallet hadde passert 500, derav 350 under 18 år:

«Det er således i ferd med å vokse opp et fotballmiljø innen Oppsal Idrettsforening og rundt Trasopbanen, og dette å ha det rette miljø anser vi for å være meget viktig både for de sportslige prestasjoner og for de enkelte spilleres sunne utvikling », heter det i klubbens 60-årsberetning, som oppsummerer optimistisk:

«Aldri har distriktet vårt hatt så mange talenter å bygge på, og aldri har aktiviteten på Trasopbanen vært større. De yngre lagene innen OIF har etter hvert blitt en fryktet motstander, og vi tør kaste fram den påstand at vår junioravdeling rent sportslig befinner seg blant de aller beste i Oslo.» Og ikke bare i Oslo, skulle det vise seg.    

BFG’s juniorlag 1957 ble kretsmestere i Aker Fotballkrets etter å ha slått Bygdøy i andre finalekamp på Furuset Stadion. Foran fra venstre, Bjørn Gullby, Freddy Olsen, Leif Forsberg, Midten Jan Egil Pedersen, Svein Johansen, Svein Kopperud. Bak: Jan, Harald Antonsen, Erik Lund, Bjørn Johnsen, Tor Bråten, Per Larsen 
Aftenposten kommenterer sammenslåingen mellom BFG og Oppsal 25. november 1969