TOM HONGSLO
– Når begynte du i Oppsal?
– Jeg begynte i Oppsal IF Basketgruppa – som det het den gangen – i 1980, da jeg var 12 år,
– Hvor lenge spilte du?
– Jeg har spilt stort sett hele tiden, men har hatt tre, fire pauser i løpet av de 32 årene jeg har spilt. Har hatt mange skader og fått skulderen ut av ledd åtte ganger.
– Hvorfor begynte du å spille basket?
– Vi var en vennegjeng som spilte i gymtimene på Godlia skole, og som syntes basketball var kjempemorsomt.
– Hva liker du best med basketball?
– Det beste er intensiteten, her kan man ikke slappe av et sekund, et angrep med scoring kan kun ta 2-3 sekunder. Noe annet som er bra er at alle på banen er veldig delaktige, alle jobber i forsvar og stort sett alle scorer.
– Hvilket nivå har du spilt?
– På seniornivå har jeg bare vært med og kjempet i toppen av 4. divisjon, vi tapte opprykk til 3. divisjon på målforskjell flere år på rad.
– Har du hatt verv i Oppsal?
Jeg har vært styreleder i Oppsalbasket i 2 perioder. Er leder i dag og har vært det i flere år. Har også vært med i Driftskomiteen i Oppsal Arena i årene etter at allianselagene ble opprettet. Jeg har også vært trener for flere lag, begynte med småjenter i 1985, minigutter i 1996, minigutter i 2003, minigutter i 2007 og basketballskole i 2011.
– Hva er ditt beste basketminne?
– Husker at laget jeg trente i 1996 kom på 3. plass i Ammerud Open etter kun å ha trent basket i et halvt år. Lagets store spiller var Inge Kristiansen, som senere har trent landslag.
– Hva har sporten gitt deg?
– Basketballen har gitt meg mange gode venner og mange morsomme sammenkomster. Blir aldri lei av å spille basket.
LARS ELLINGSEN
– Når begynte du i Oppsal?
– 1977-1978
– Hvor lenge spilte du?
– Til i fjor- minus noen år for cirka 10 år siden.
– Hvorfor begynte du å spille?
– Fordi min søster gjorde det.
– Hva liker du best med basketball?
– MASSE MÅL: Som regel scorer alle som spiller. Tempo, dunker, finter, trepoengsskudd – og så spiller vi innendørs og slipper å få snø i øya.
– Hvilket nivå har du spilt på?
– 1 divisjon
– Har du hatt verv i Oppsal?
– Har vært formann og trener for de fleste lag som Oppsal har hatt.
– Ditt beste basketminne?
– Må nevne en kamp for noen år siden da jeg scora 89 poeng, derav 17 tre poengere mot Kolbotn.
– Hva har basketen gitt deg?
– MASSE !!! Sosialt, masse venner. De jeg begynte og spille basket med, er fortsatt mine nærmeste venner, . Dømmer jo fortsatt en del kamper så det sier vel alt.
Ordet er ditt: For første gang på mange år er rekrutering i klubben stor. Var redd for kanskje at klubben var i ferd med å forsvinne, men nå med over 100 medlemmer ser det lyst ut.
PÅL ENGEN STRAND
– Jeg begynte å spille basket i Oppsal i 1973/74, da jeg var 13 år. Basket ble fort min idrett fordi jeg likte lagspillet, utfordringen med egen ferdighet og å lese spillet og medspillere riktig. Oppsal fikk etter et par år landets beste juniorlag, vi slo alle; Sandvika, Asker, Bærum, Ammerud, Høybråten, Persbråten osv. Det var morsomt den gangen å spille med Tor Antonsen, Morten og Steinar Moe, Espen Krogh, Stein Barkvoll, Jarle Pettersen, Jan Sigvartsen, Svein Sanne, Per Hermansen, Jo Wangen – unnskyld til dere jeg ikke nevner.
Etter hvert fikk vi Per Tøien som trener, og rykket opp i toppserien – den gang 1. divisjon. Mener vi rykket ned året etter, og opp igjen etter det. På tidlig 80-tall spilte vi i nest øverste divisjon, og fikk Pat DelVecchio som trener. Pat jobbet høyt oppe i den amerikanske ambassaden – og brakte blådressen inn på trenerbenken.
Mitt kanskje beste basketminne har jeg fra siste og avgjørende opprykkskamp mot Persbråten i Pats første trenerår; vi måtte vinne! Vi vant med 1 poeng etter scoring i siste sekund – og rykket opp i Hovedserien. Helt rått! Så en tid i andre lag; NMmedalje med Bærum, og Høybråten med blant annet hovedseriespill. Deretter tilbake til Oppsal, der jeg ble tatt godt i mot.
Min første representasjonskamp var for bylaget mot København i 1975/76 på Apalløkka. Deretter var jeg et par sesonger med juniorlandslaget, med nordisk mesterskap i Lahti som høydepunkt. Var innom seniorlandslagsstallen, men kom til kort mot de virkelig store gutta.
I de tidlige Oppsal-årene var jeg dommer, trener og hadde vel også et lite styreverv i Oppsal Basket. Trenergjerningen overlot jeg til andre, det er mye lettere å være spiller. Basket har vært – og er – lagidrett nr. 1 for meg. Jeg har funnet Det Gode Livet i Brumunddal’n, eneste ulempe er at det ikke er noe basketlag her. Eller – kanskje det er like greit 🙂
INGE-ALEXANDER KRISTIANSEN
– Når begynte du i Oppsal?
– Husker ikke helt når det ble offisielt, men det begynte på lekeplassen i Fuglemyra boretslag. Tom Hongslo tok tak i oss som var der og viste oss ting og tang. Det tok vel knapt et år før Tom hadde et lag med oss om jeg ikke husker feil. Jeg mener vi begynte med lag i 9-10 års alderen i 1996.
– Hvor lenge spilte du?
– Jeg spilte i Oppsal til jeg var 14-15 år. Etter det bredte spillekarieren seg ut til Persbråten og Njård. Jeg «la opp» som spiller i en alder av 19 år for å bli trener. – Hvorfor begynte du å spille? – Tom Hongslo var den første treneren min og den som fikk interessen skikkelig i gang. Dessuten var det kult å spille med de eldre gutta på lekeplassen og skolen.
– Hva liker du best med basket?
– Det er mange ting. Det er så enkelt, men samtidig komplisert som sjakk. Det som ikke slutter å fascinere meg er hvor mye momentum har å si i en kamp… Det er fartsfylt og publikumsvennlig., man kan ikke spille passivt. Hvilket nivå har du spilt på? – Høyeste nivået som spiller er 1. divisjon. – Har du hatt verv i Oppsal? – Nei, men mamma kjørte alltid =) – Hva er ditt beste basket minne? – Hmm. For meg som har blitt trener, så må det være når en jeg trente kom og sa tusen takk etter hun ble MVP i NM. Fra Oppsaltiden husker jeg en rysende kamp mot Drammen i gutter 13B, hvor vi endte opp med å vinne med ett poeng i Trasopphallen. I den kampen husker jeg ikke bare at jeg selv var god, men at hele laget var godt.
– Hva har det å spille basket gitt deg?
– Jobb på WANG Toppidrett Oslo, masse gode minner og på mange måter har spillet blitt en del av min identitet. Jeg har fått reise rundt store deler av Europa med klubb og landslag.
– Ordet er ditt: – Oppsal er og blir min moder klubb. Og jeg håper klubben kan reise seg igjen. Og da vil jeg gjerne bidra om mulig.
CATHRINE JOHNSRUD
– Når begynte du i Oppsal?
– Som 17-åring i 1991. Jeg spiller fortsatt aktivt på damelaget
– Hvorfor begynte du å spille?
– En venninne overtalte meg til å bli med på trening. Ganske ironisk var det da jeg ”hatet” basketball på den tiden. Alle gymtimer med basket hvor gutta herjet og jentene var statister var friskt i minne. Jeg ble med på en trening og etter den første timen var det gjort… basket var jo vanvittig morsomt og noe helt annet enn mine tidligere erfaringer.
– Hva liker du best med basketball?
– Det jeg liker best er at det er en lagidrett. Man spiller på et lag og det handler om å gjøre hverandre gode. Basket er en idrett som passer for mange, uansett fysikk. Det er lett å bli god i basket, pleier jeg å si til nye spillere. Det er utrolig sosialt og Oppsal er en klubb hvor det er et godt samhold, også på tvers av lagene.
– Hvilket nivå har du spilt på?
– Jeg har stort sett spilt i 2 divisjon. Jeg trente sammen med elitelaget i en periode, og ved en anledning der de hadde lite folk, fikk jeg to minutters spilletid i en kamp. Fokus for meg har hele tiden vært å spille mest mulig og ha det moro.
– Har du hatt verv i Oppsal?
– Jeg begynte i -94 som leder og har hatt styreverv siden. For tiden er jeg nestleder. Jeg har også vært trener i perioder.
– Hva er ditt beste basketminne?
– Det er utrolig mange gode minner både fra banen, cupturer og arrangementer utenfor. Et av minnene jeg husker godt er fra en kamp mot Halden. I løpet av første periode fikk en spiller fem foul. Vi var fire jenter i resten av kampen og etter å ligget bak tenkte vi vel at dette var kjørt. Vi hadde tydeligvis et ekstra gir, for vi dro innpå og overrasket alle. Fra å ligge under spilte vi oss opp og fikk en liten ledelse. Etter en del taktikkinstruksjoner som endte i et trekk som går under navnet gulrot, trakk vi det lengste strået den dagen og kunne reise hjem med seieren i lomma. ”Best feeling ever!”
– Hva har det å spille basket gitt deg?
– Basketen har først og fremst gitt meg mange gode venner. Bøttevis av opplevelser og mye trening. Det har også vært utrolig givende å få være med å drive gruppa. Utfordrende i perioder, men det å se hva det gir ungene også foreldre gjør opp for mange slitsomme timer. Klubben har vel aldri vært så sterk som i dag, rekruttering, trenerapparat, aktive foreldre slik at det er bare gøy å være i styret nå.
Jeg begynte som trener i -99 og startet med laget minigutter født i -88. Dette var en gjeng herlige gutter. Ikke bare var de søte og snille, men skulle vise seg å gjøre det sterkt på banen også. Det å få være med på utvikling av spillere til et lag er givende, og hvor stor gleden er når man ”får det til”.
