Skip to main content

Yngste medlem i familien

«I Norge er basketball ennå en forholdsvis ung idrett. I den første tiden var det flere amerikanske mormonere som aktivt var med i trening og opplæring av spillere. Norges Basketballforbund ble stiftet i 1968. starten var preget av at spillet foregikk på universiteter og videregående skoler. Det tok tid før det ble et spill også for andre aldersklasser og spredte seg utover de snevre grensene. Den første klubben (Ullern) så dagens lys i 1956.»

FRA HJEMMESIDEN TIL NORGES BASKETBALLFORBUND

I 1972 valgte Oslo Basketballklubb å gå inn i Oppsal IF, og klubben hadde fått et nytt «familiemedlem». Oppsal kunne dermed skilte med et senior damelag som til å begynne med spilte i 1. divisjon. I 1972/73 endte laget på en flott 2 plass (etter umulige Bærum, som på denne tiden var den virkelig store innen norsk basketball). Samme sesong kom laget også til semifinalen i Norgesmesterskapet. Av spillerne fikk Bente Øverland (nå Brekke) og Nina Moe med seg åtte landskamper, mens Anne Tviberg spilte fem ganger med Norges flagg på trøya.

De tre nærmeste årene holdt laget så vidt hodet over ”vannet” i 1. divisjon, men i 1976 endte det med nedrykk til 2. divisjon – der laget skulle være de neste årene. I 1987 fikk man frem en ny sterk generasjon som oppnådde den beste plasseringen i seriesammenheng de ti siste årene, ved å sikre seg 2. plass. Laget hadde en stjernespiller ved navn Nina Andersen i sin midte. Hun ønsket imidlertid å satse stort, og var lenge fast inventar på Norges landslag. Kontakten med moderklubben ble holdt godt ved like, og hun var en av trenerne da basketgruppa arrangerte basketskole samme år.

Klubbens herrelag nådde aldri like høyt som damelaget, men også disse har noen sesonger bak seg i 1. divisjon – blant annet i 1982/83 sesongen. Oppsal har aldri fulgt det tradisjonelle mønsteret på herresiden med å hente over mer eller mindre sterke amerikanere, noe de øvrige lag i 1. divisjon har gjort i en årrekke, og dermed har det endt med nedrykk igjen umiddelbart. Men også herresiden fostret landskampspillere. Først og fremst har vi Pål Strand, som også var et stort aktivum på landslaget i 70-årene. Tor Antonsen spilte også syv landskamper, og Jarle Pettersen fikk junior-landskamper.

Basketballgruppa ønsket ikke å satse på 1. divisjon, men trivdes godt i 2. divisjon, der de hevdet seg brukbart. I 80-årene ble det inngått en avtale med Høybråten om gratis overganger mellom klubbene. Da kunne talentene som som vokste fram i Oppsal, satse stort hos Høybråten, og så komme tilbake til Oppsal igjen når man ønsket å spille i lavere divisjoner. De som ikke var gode nok til A-laget på Høybråten fikk også matchtrening i Oppsal. Dette medførte at talentfulle Anne Lise Andreassen, eneren på damesiden prøvde lykken hos naboen i 1986, mens tre damer kom til Oppsal, samt at ovennevnte Pål Strand og Tor Antonsen igjen ikledde seg Oppsal-trøyene for første gang på en del år. På den måten ble en viss kontinuitet sikret. Seniorlagene spilte noen år i Nordseterhallen, men i 1987/88-sesongen gikk atter hjemmekampene der de hørte hjemme – i Trasophallen. Dette hadde stor betydning for klubben, ikke minst for å skaffe best mulig miljø. Det nye styret satset offensivt, og allerede like etter skolestart ble en vellykket basketballskole arrangert i Trasophallen. Rundt 30 unge jenter og gutter fikk positiv og kyndig veiledning om idretten, noe som medførte den største tilveksten av unge basketballspillere på mange år.

BASKETKLASSEN FRA BØLER

Hvor mange lærere har ikke inspirert elevene sine til å drive med idrett? La oss trekke fram ett navn i ærbødighet for disse hverdagsheltene: Grethe Heggeslåen engasjerte fjerdeklassen sin på Bøler skole i den nye norske sporten basketball, tre år senere vant de den nordiske skoleturneringen i Danmark.

– Du skulle sett henne på benken da vi vant i Danmark, da gikk hun fullstendig av skaftet, husker klassevenninnene Nina Moe og Bente Brekke (tidligere Øverland). Skolemesterskapet konkurrerte i friidrett, fotball og basket – og på Oslos basketlag kom åtte av ni spillere fra Bøler. Særlig Finnene var rå, holdt oss igjen i buksa, men vi reiv oss løs, var nemlig godt trent – hadde løpt opp og ned trappene i høyblokka på Bøler.
Grethe Heggeslåen var altså den som hadde æren for at to såpass ulike jenter som Nina og Bente begge skulle drive det så langt som til landslaget. Mens Bente ikke regnet seg som særlig tøff, hadde Nina med seg en hardfør farsarv fra den meritterte ishockeyspilleren Per Moe, hun var et multitalent som spilte fotball og ishockey og også hadde landskamper i håndball for Vestar.
– Det var læreren som rista oss sammen og fikk det til å funke. Vi ble en ivrig gjeng som etter hvert hadde 11 timers valgfag i gym. Læreren koblet oss til Oslo Basketballklubb som trente på Manglerud skole.
I 1972 valgte denne klubben å gå inn i Oppsal IF. De tok med seg en rekke lag, kvinner senior, junior og jenter og menn senior og junior. Damelaget spilte i 1. divisjon og juniordamene var blant de beste i landet. Med på lasset var også Bølerjentene.

Selv om basket er en av verdens mest utbredte idretter og folkesport i USA, var sporten lite utbredt i Norge, for det meste kun i Oslo vest og Bærum, de eneste distriktene der det fantes kurver. På 70-tallet begynte imidlertid enn del kurver å dukke opp på idrettsplasser i nærmiljøet, ikke minst var kurvene på Bogerudmyra viktig, og klubben rekrutterte etter hvert langs hele ytterste delen av Østensjøbanen.

– Vi tok med basketinteressen over på Teisen skole, fikk med gutta også, og i en periode spilte vi både på skolelaget, Oppsal og landslaget. Bente og Nina fikk hver med seg åtte landskamper i Oppsaltrøye, og husker godt båtreisen med Braemar til Newcastle i januar 1973, da både herre- og damelandslaget dro på landskampturné i Storbritannia.

– Vi spilte ulike steder, først i Skottland, så Cardiff og London. Det walisiske laget husker vi godt, de spilte i skjørt. Det var første landskampen deres i historie, og vi vant greit. Mot skottene ble vi derimot grusa skikkelig, men så klarte vi overraskende nok å slå England. Alle grein av glede, for sant å si var det ikke så mange kamper vi vant! (Bente sørget for øvrig for 10 poeng i turneringen, mens Nina sikret 6).
Allerede i 1974 var det slutt på Oppsal-engasjementet for de da nitten år gamle jentene Bente og Nina. Bente gikk lei, mens Nina søkte større utfordringer i Sandvika. Men ingen av dem har glemt sin gamle klasseforstander Grethe Heggeslåen. 

Oslo Basketballklubb i 1969. Disse jentene skulle tre år senere utgjøre den første stammen i Oppsal Basket. Øverst fra venstre: Tove, Anne, Wenche, Jan, Nina, Solveig og Elisabeth. Nederst fra venstre: Anne, Margit, Torill, Bente, Nina og Vigdis.

Fra fotoalbumet til Bente Brekke (tidligere Øverland) fra jenteklassen på Bøler som dro det hele i gang.