Klubben har i 2012 cirka 35 yngre lag, og er en av regionens største klubber med godt og vel 700 medlemmer. Målet med arbeidet er ikke bare å skape fremtidige seniorspillere, men å gi unge mennesker et positivt fritidstilbud der de utvikler håndballferdigheter, utvikler kameratskap og forståelse for fellesskapets betydning. En rekke faktorer må til for å skape all denne aktiviteten – ikke minst en hærskare tillitsvalgte og andre ildsjeler.
Kvaliteten på tilbudet er sammenliknet med andre klubber meget god, ikke minst takket være åpningen av Oppsal Arena i 2005. Samme år ble håndballgruppa skilt fra resten av klubben som eget idrettslag innunder en allianseparaply. Likevel er det ikke slik at Oppsal disponerer all tid i Oppsal Arena. Det kan være ganske fortvilet når man har 35 lag påmeldt og får tildelt 40 timer. Da må timene brukes fornuftig. Trenere og støtteapparat rundt lagene skal ha ros for at de bruker tiden effektivt. I helgene er det flust av juniorkamper gjennom hele sesongen, fra september til april. I tillegg leier og låner klubben andre haller og skoler i nærområdet.
Det er imponerende å se hvor gode spillerne er selv langt nedover i klassene. På kampene treffer man andre håndballinteresserte fra nabolaget og kan slå av en prat over en drikke eller en vaffel. Økonomisk er klubben i realiteten selvfinansiert av medlemmene selv. Man betaler medlems- og treningsavgift som går med til å dekke klubbens utgifter som klubben har. I tillegg har bedrifter alltid sponset gjennom både annonser og rene tilskudd. Klubben takker alle disse hjerteligst, og oppfordrer medlemmene om å støtte disse bedriftene ved å kjøpe varene og tjenestene deres.
Klubbens dommere har betydd mye for at Oppsal kan rekruttere så mange spillere og lag. Jo flere lag man melder på, jo flere dommere trenger man. Oppsal har et av de største dommermiljøene i regionen, med dommere på alle nivåer og dommergjerningen blitt tatt på alvor i klubben. Erik Bakke er den eneste av dagens dommere i klubben som har dømt i eliteserien, og han ble kåret til årets dommer i Oslo håndballkrets i 1996 sammen med Morten Harsem. Ellers så er mange av dommerne fra klubben med i utviklingsgrupper i regi av Regionen, og håpet er at klubben også får frem elitedommere. Uten dommerne ville ikke klubben kunne eksistere.
Andre tillitsvalgte er like avgjørende, og klubben har mange ildsjeler å takke – mennesker som tilsynelatende har vært her hele livet, som spiller, trener, styremedlem eller i andre verv. Som eksempel på slike superveteraner kan nevnes Erik Bakke, Bjørn Andersen, Håvard Bråten, Geir Røse, Jan Aas, Elisabeth Magnussen, Lise og Kjell Johansen, Stein Torsvik, Roger Gabrielsen, Morten Lønnes, Petter Jensen og Lars Jensen. Ikke alle er i klubben i dag, men har gjort en innsats i minst 20 år.
Enkelte familier har gått igjen i flere generasjoner, og her kan også nevnes i fleng: Familiene Garvoll/ Køber, Gabrielsen, Hansen/ Huseby, Vraalsen, Strand, Røkke, Bøttger, Paulsen, Straight, Inglingstad, Jensen, Johansen, Kvalheim, Leiren, Tønnessen, Stensli, Wangen, Ørnholt, Nagvik og Winsnes – for å nevne noen.
Så kommer en hærskare tillitsvalgte i kortere perioder, noe som særlig har vært trenden i de senere år. I dagens stressamfunn er det sjelden ledere holder mer enn tre år som leder. Skal klubben ta ambisjonene om å komme opp i norgestoppen på seniornivå igjen, er man nødt for å bli mer stabil her.
Klubben arbeider også hardt med å ha gode arrangementer, og har bygd opp en stor stab frivillige, som også NHF bruker under landskamper og NM-finaler. De hjelper også til på klubbens egne turneringer, som også er en viktig bidragsyter økonomisk til klubben.
Sist, men ikke minst må nevnes administrasjonen, som fram til 2005 tilhørte Oppsal IF sin regi. Men etter dannelsen av alliansemodellen var det naturlig at de ansatte ble med inn i Oppsal håndball. En bauta her er selvsagt Allan Gjerde, som i 22 år arbeidet som daglig leder inntil han måtte kaste inn håndkleet av helsemessige årsaker. Ekstra stor takk til Allan – og til alle dere andre som ikke har fått navnet sitt i denne boka, men likevel har gitt deres uvurderlige innsats for en stolt håndballkubb!
