Høsten 1970 startet det som med rette kan kalles gullalderen. På 10 gylne år sikret Oppsal seg ikke mindre enn seks seriemesterskap, dessuten tre 2.-plasser og en 3.-plass. Stort bedre kan det neppe gjøres.
I løpet av tiåret spilte klubben nøyaktig 200 seriekamper, noe som ga 161 seire, 18 uavgjorte og kun 21 tap. Det vil si at seiersprosenten oversteg 80, og at andelen tap var på fattige 10,5 prosent. En utrolig statistikk, som forteller mer enn noe om hvilken stilling Oppsal hadde innen håndballsporten. I denne absolutte storhetsperioden var Oppsal sammen med Fredensborg og Refstad så overlegne i norsk klubbhåndball at ingen andre kamper egentlig betød noe som helst – stort sett gikk det i utklassingsseire foran et stadig mer bortskjemt Trasophallpublikum. Men oppgjørene mellom de tre store var saker! Høydepunktet ble vel nådd i ren seriefinale mot Refstad, da det utrolige antall av 1.700 mennesker fikk presset seg sammen i hallen og det var lange køer utenfor av folk som ikke kom inn. I toppårene vant Oppsal stort sett disse jevne oppgjørene; særlig hjemme – for ingen kunne stå i mot i trange intime Trasophallen. Det var fantastiske tider – alt gikk riktig vei for klubben. Og selv om nesten alt var konsentrert rundt toppoppgjørene, møtte likevel mange ivrige tilskuere også mot mer «uinteressante» motstandere.
Klubbens mest fantastiske sesong i seriesammenheng var 1975/76, da klubben vant 19 kamper og spilte tre uavgjort – tap ble det aldri. Hjemme i Trasophallen var det plent umulig å komme på talefot med de blå. Naturlig nok ble klubben også storleverandør av spillere til landslaget. Torstein Hansen var klubbens første med debut i 1962. Navn som Pål Bye, Roger Hverven, Geir Røse, Kristen Grislingaas, Torstein Hansen og Allan Gjerde, samt mange flere som har sikret seg og klubbens navn langt utenfor distriktets grenser. På syttitallet var det å spille på Oppsal nesten synonymt med å være kvalifisert for landslagsspill. Den siste landslagsspilleren var Jørn Bruno Larsen på midten av åttitallet, Jørn er sønn av den legendariske VIF-spilleren Einar Bruno Larsen som også ledet Oppsals håndballgruppe gjennom to sesonger.
På seniornivå har Oppsal hatt følgende landslagsspillere: Pål Bye (150), Jan Wangen (111), Kristen Grislingaas (107), Odd Sønsterud (83), Allan Gjerde (82), Geir Røse (55), Roger Hverven (52), Torstein Hansen (50), Terje Andersen (50 for Oppsal, samlet 108), Per Ringså (33), Hanne Hegh (33 for Oppsal, samlet 202), Susanne Jensen (cirka 30 for Oppsal, samlet 43), Harald Madsen (14), Jørn Bruno Larsen (8), Kjell Johansen (7), Jan Andersen (3), Hans Huseby (3), Erik Augestad (2), Torstein Holand (1) pluss at Øystein Havang spilte sin første av imponerende 187 seniorlandskamper for Oppsal. Ennå mange flere har landskamper på juniornivå, men her er det vanskelig å holde oversikt.
På Adelskalenderen som viser samtlige kamper i Eliteserien gjennom tidene ligger Oppsal per 2011 fortsatt på en glimrende 6. plass. Uansett hvor lang tid det vil ta før klubben er tilbake i eliten, så vil man beholde en plassering blant topp 10 i minst 15 år til.
Kristen Grislingaas i kamp mot Calpisa, Alicante. “Cash” fikk hele 107 landskamper.