60-tallet: Bordet dekkes!
«Terskelen for hva TV-selskapene ville vise ble stadig høyere, og idretten, også håndballen, skiftet karakter. Fra å være fritidsaktivitet og hobby, fi kk den mer og mer preg av show og underholdning, vel tilrettelagt i egnede haller skreddersydd for arrangementet.»
(FRA HÅNDBALLFORBUNDETS HJEMMESIDE)
Håndballsporten brukte lang tid på å finne formen og vinne publikum. Da spillet ble oppfunnet for drøyt hundre år siden, ble det spilt med 11 mann på en fotballbane. Reglene minnet også mye om fotball, blant annet med off sideregel. Denne håndballformen var OL-gren for menn i Berlin i 1936, og VM ble arrangert til midten av 60-tallet.
I Norge sverget man hovedsaklig til 7-mannspill på en mindre bane, men også her som typisk utendørssport. Norgesmesterskapene for begge kjønn ble således i mange år arrangert som utendørs cupspill. Kongepokalen fra en slik turnering ble for første gang vunnet av Oppsal i 1964 etter overlegen fi naleseier på Rjukan. Stammen i laget var juniormesterne fra tre år tidligere, laget besto av Arild Hansen, Torstein Hansen, Hans Kr. Huseby, Ole Kjeldstrup, Kjell Johansen, Arild Andresen, Terje Nilsen, Per Otto Nyhagen, Arne Olstad, Jan Aas og Roger Hverven. Lagleder var Nicos Demetriades, mangeårig redaktør i Nordstrands Blad. Oppsal rakk å vinne «Utendørs- NM» enda en gang i 1973, året før denne mesterskapskategorien ble lagt endelig på hylla.
På midten av 50-tallet trakk håndballen mer og mer inn i idrettshaller, og fra slutten av femti- til midten av sekstitallet ble norgesmestere kåret både utendørs og innendørs. I 1964 tapte Oppsal innendørsfinalen med ett mål mot Arild. Oppsal ble dermed aldri cupmester innendørs, men ble likevel tre ganger norgesmester innendørs (1971, 72 og 73) – i og med at vinneren av hovedserien i tidsrommet 1965 til 75 også ble gitt tittelen «norgesmester innendørs».
For i sekstiåra ble nemlig den landsomfattende hovedserien etablert. Oslolagene Arild, Fredensborg, Nordstrand, Grønland og Oppsal, samt Rjukan og Elverum startet først på eget initiativ opp et serieprogram som fikk navnet Østlandsserien. Denne ble forløperen for etableringen av en hovedserie med åtte lag som en prøveordning i sesongen 65/66.
Senere ble serien utvidet til 10 lag og fikk permanent status. Heretter var det seriemesteren som fikk tittelen Norgesmester samt kongepokal. Og kanskje vel så viktig: mesterskapet kvalifiserte til Europacup-deltakelse. Tilsvarende mistet cupene status blant de beste. I årene 1967 – 75 ble det ikke arrangert innendørscup for herrer. Fra og med 1976 ble innendørscupen for herrer gjeninnført. Vinneren fikk fra da av tittelen norgesmester og ble tildelt kongepokalen.
Oppsummert ble altså kongepokalen de første årene av håndballforbundets historie tildelt vinneren av utendørscupen, deretter vinneren av hovedserien og fra 1976 altså vinneren av innendørscupen. Også på landslagsnivå var håndballen i framgang, og herrehåndball – nå som innendørs 7-mannsspill – ble på nytt stemt inn som OL-gren i München 1972. Enda en viktig ting skjedde på 60-tallet. Tidligere hadde norske avisjournalister lett hånlig avfeid håndball som «jentesport », dessuten var det vanskelig å skrive gode referater fra kamper med så mange mål og skiftninger. I radioen dominerte fotball og friidrett. Da håndballen flyttet innendørs trodde mange at det skulle bli lettere å få mediadekning, men ski og skøyter var ikke stort enklere å konkurrere med enn sommeridrettene. Men i 1960 kom fjernsynet, og håndball skulle vise seg å være en godt egnet TV-sport. Dermed oppsto nye muligheter – og nye utfordringer – gjennom betydelige muligheter for inntekter og tautrekking om for eksempel draktreklame, der datidens NRK var langt mer puritanske enn i dag. TV-folkene stilte også krav til både tid og sted for kampene. TV-interessen slo gjennom på samme tid som Oppsal var i ferd med å bygge opp sitt virkelige storlag. Rekrutteringen var bra og man hadde mange lag som spilte i klubbdrakt. Guttelaget ble Oslomestere tre år på rad fra 1965, og dette bygget seg opp til et nytt storlag som ble Norgesmestere for junior i 1967. Samme år toppet man seriene for yngre lag på guttesiden. Jentene hadde også bygget opp et nytt lag, og damene livnet til med kretsmesterskap.
Sesongen 1969/70 sluttet herrelaget på en fin 3. plass i hovedserien. Og i 1970 ble Trasophallen innviet. Bordet var dekket for den virkelige gullalderen!