Skip to main content

Medaljen og medaljens bakside

«Jo større medalje – jo større bakside», heter et underfundig ordtak. Oppsal kunne på nittitallet stille med en verdensmester og olympisk mester i rekkene
– Espen Bredesen. Men i samme tidsrom sluttet Oppsal å være toppklubb på ski – hopperne forsvant og innen langrenn ble det for det meste satset på rekruttering og breddeaktiviteter.

Etter samlingen mellom BFG og Oppsal IF i 1970 fortsatte den gode skiaktiviteten, ikke minst takket være «Tirsdagsrennene» i Godliaparken som rekrutterte en mengde små langrennsrekrutter. I 1972 var også lysløypa fra fyrhuset ved Haugerud og opp til Rundtjern så godt som ferdig, det gjensto kun å trekke tråder og sette opp lyspunkter. Dermed var det mulig å gå på ski fra fyrhuset til Østmarkkapellet.

Treningsarenaen har alltid vært Østmarka, der det i vintersesongen finnes tente lysløyper til langt på kveld gjennom hele vinteren. Her kan man gå i variert terreng og i fredet urskog – det største fredede området i lavlandet østafjells – i alt 18 kvadratkilometer naturreservat. Mariholtet ble samlingsstedet, men også Skullerudstua er et godt utgangspunkt. I milde og snøfattige vintre har man imidlertid vært nødt til å trekke opp i høyden.

På slutten av syttitallet ble det innført sommersamlinger på snø på Stryn for de eldste, mens de største hopperne dro til Sverige og hoppet på plast. I 1981 dro også Oppsal-løperne på snøsamling til Østerrike i høstferien – samlinger som bidro sterkt både til det sportslige og sosiale.

Perioden 1978 – 83 var meget aktiv, og løperne kvalifiserte seg til store renn som NM, junior-NM, hovedlandsrenn og Donald Duck-lekene. I denne perioden dukket navnet Espen Bredesen for første gang opp på resultatlistene. I 1981 ble Bjørn Holte kretsmester på 15 km i klasse C, og i 1982 ble Lene Schonhowd kretsmester i klasse 12 år og Trond Svanøe-Hafstad i klasse C både på 15 og 30 km.

 En foreldreforening ble organisert for å ta seg av dugnadsinnsatsen, og i 1980 kjøpte skigruppa en 44-seters velbrukt Schøyenbuss som var rundt på mange stevner i Norge. Samme året ble det også satt i gang en hoppskole, dessuten fikk to av de aktive langrennsjentene en stor opplevelse: Invitert av ukebladet Allers fikk Wenche Andersen og Lise Byom være med på treningssamling i Trøndelag med Oddvar Brå og Marit Myrmæl. 

Mangeårig formann i skigruppa, Ivar Aaserud var sportsfotograf og hadde nær kontakt med verdenseliten på ski. I flere år fikk han med langrennsstjernene til skirenn i Beverdalen borettslag ved foten av Bjartbakken på Oppsal. Her ser vi Harald Grønningen, Gjermund Eggen og Magne Myrmo sammen med barna i borettslaget vinteren 1969/ 70.

Ikke alle forunt å få instruksjon fra selveste Harald Grønningen med flere kongepokaler og sju sølv- og gullmedaljer fra VM og OL.
Pølse med lompe og nærkontakt med Magne Myrmo, den siste verdensmesteren på treski. Kunne en purung Oppsalløper ønske seg mer?