«I A-finalen dro Kringlebotn den første runden på 54 blank, deretter tok Ben Eastman føringen. Han økte farten kraftig i forhold til feltet i nest siste sving, men en mørkhåret kar lå i hælene på ham. Det var Rolf Brekke som tilsynelatende uanstrengt fulgte den berømte amerikaneren som en skygge, ikke bare ned langsiden, men også gjennom hele siste sving…»
ROLF OTTO BREKKE, SØNN.
Året er 1934, og Torshaug IF arrangerte for tiende året på rad sitt såkalte «amerikanerstevne» på Bislett, en tidlig forløper for Bislet Games. Torshaug fostret gjennom årene en rekke norgesmestere både innen friidrett og boksing, mest kjent er Charles Hoff, som i første halvdel av tjuetallet var verdens beste stavhopper. Bislett stadion var på den tiden overtatt av Oslo kommune, som hadde oppført et større klubbhus samt tribuner av treverk.
En rekke gjester deltok fra «over there», og den mest prominente var Benjamin Bangs Eastman fra San Francisco, også kalt «Blazin Ben» eller «Il Fenomeno». Eastman var radmager og bebrillet, og verdens raskeste 400- og 800-meterløper med en rekke verdensrekorder.
Utfordrer var østkantgutten Rolf Brekke, som flyttet fra Københavngata på Grünerløkka til Dalbakkveien på Bryn/ Godlia i 1920 og ble medlem av Bjart. Rolfs beste plassering på 800-meteren før løpet i 1934 var NM-sølv. Eastman ble for sterk, selvfølgelig. Han cruiset inn til 1.53,4, mens Rolf tok sølvet med 1.54,1 – tredje beste tiden i Norden.
«Denne tiden ble stående som hans bestenotering og klub-brekord både i Bjart, BFG og til slutt OIF helt til Morten Jurs slo gjennom på distansen», påpeker Rolfs sønn Rolf Otto Brekke. «En morsomhet i denne sammenheng er at undertegnede hadde seniorrekorden på 800 meter i OIF med tiden 1.56,5 og mistet denne til far da BFG og OIF ble slått sammen. Rolf huskes best for sine friidrettsresultater, men mange vil også forbinde ham med treneroppgaver i friidrett og ad-ministrative verv innen den fortsatt eksisterende turnforeningen Bjart, turnkretsen og flere nasjonale idrettskomiteer. Han var også en av gutta på skauen under krigen, men hans kjente ansikt førte til at han måtte gå i dekning og deretter flykte til Sverige. Ved Huddinge utenfor Stockholm drev han sammen med sin kone Aastri et lite rekreasjons- og treningssenter, Bjørkliden, som ble besøkt av mange norske hjemmefrontsmenn og jøssinger. Det ble noen konkurranser i regi av «Little Norway» hvor han fikk bestemannspremie i 1943. I konkurranse mot tøffe svensker ble han brutalt dyttet over lista og skadet kneet stygt. Det ble et langt sykehusopphold i Stockholm og en plutselig stopp på den aktive løpingen. Etter den aktive karrieren og årene i utlendighet under krigen kom Rolf tilbake som leder/trener for neste generasjon friidrettsutøver som hevdet seg godt blant annet i Holmenkollstafetten og Jan Pedersen fikk OIFs første gull i junior NM, 200 meter, på Hamar i 1951.» Så langt sønnen, Rolf Otto Brekke.
Tilbake til Amerikanerstevnet i 1934, dag to sto 500 meter på programmet og Ben Eastman stilte igjen til start med mål om å slå sin egen verdensrekord på distansen. Det klarte han med et halvt sekund med tiden 1.02,0. Rolf Brekke ble også denne dagen nummer to med 1.06,3.
