«Den 29. august 1940 blev det på hovedstyremøte i Bjart besluttet å undersøke hvordan forholdene lå an for en sammenslutning av idrettslagene i distriktet. Dette var en tanke sprunget ut fra den store idrettssammenslutning mellem Norges landsforbund for idrett og Arbeidernes idrettsforbund, som man allerede da skjønte blev planlagt. Hovedstyret var av den mening at man måtte arbeide bedre i distriktet som en klubb, enn å trekke i hver sin vei som tre.»
BERETNING TIL KONSTITUERENDE GENERALFORSAMLING I BJART 5. JUNI 1945.
Bjart tok kontakt med Freidig og Grønvold, som gjerne ville drøfte saken. I et møte på Klosterheim i oktober møtte tre representanter fra hver klubb, og satte ned en redaksjonskomité til å utarbeide et samlingsgrunnlag. Det ble besluttet å avholde generalforsamling i alle tre lagene samtidig, den 30. oktober. Bjart holdt sin på Breidablikk, Freidig på Golia vel og Grønvold på Klosterheim.
Samlingsforslaget ble vedtatt med overveldende flertall alle tre steder, og to representanter fra hver klubb ble valgt til et overgangsstyre. Meningen var at dette styret bare skulle sitte i kort tid, og konstituerende generalforsamling ble fastsatt, men i 1942 ble Freidig og Grønvold lagt ned av «idrettsføreren», mens Bjart ble satt under NS-styre.
«Kuppet» ble foretatt ved at det nasjonalsosialistiske «Norges Idrettsforbund» fikk oppnevnt et nytt og tyskvennlig styre på siden av det allerede valgte, og verken den nye formannen eller de fleste styremedlemmene var tidligere medlemmer av foreningen. Det nye styret innkalte til en ekstraordinær generalforsamling, der dagsordenen var diktert på forhånd. Bjarts pokaler, eiendeler og bøker måtte innleveres til det nye styre under trusler om straff for sabotasje.
Under resten av krigen fungerte Bjart som et ganske aggressivt redskap for herrefolket, krevde blant annet gjennom idrettsforbundet å overta administrasjonen av Furuset sta- dion. Dette ble forpurret av lokale NS-folk tilsluttet Furuset Idrettsforening.
Etter krigens slutt satte overgangsstyret seg atter i forbindelse med hverandre, og arrangerte idrettens dag på Trasop 3. juni 1945 med musikkorps og russiske og britiske fotballspillere. Arrangementet ga stort overskudd, og det nye laget fikk en viss startkapital.
To dager senere, 5. juni, ble endelig den konstituerende generalforsamlingen gjennomført, med rundt 200 medlemmer til stede. Sju medlemmer som var falt under krigen ble minnet: Villy Lund (falt i kamp mot Gestapo ved Gjøvik), Knut Thornås (død i fangenskap i Tyskland), Henry Tangberg (skutt etter dødsdom), Ingar Fareng (krigsforlist), Paulsen (skutt av Gestapo), Einar Ingvaldsen (falt under kampene 9. april) og Knut Johansen (død under tjeneste i hjemmefronten).
Nytt styre og andre tillitsvalgte ble valgt, før navnespørsmålet kom opp. en forutsetning var at ingen av de tre lagenes navn skulle benyttes. Navn som «Bryn idrettslag» ble forkastet fordi Grønvold geografisk ikke hørte til Bryn.«Østre Akers Idrettsforening» kunne heller ikke benyttes, fordi navnet betegnet et større område enn foreningene omfattet.
«Eugen Pettersen uttalte at styret i de få uker de hadde sittet sammen etter freden hadde benyt tet B.F.G. og nu var ganske fortrolig med det, og mente at medlemmene også vilde bli fortrolig med dette navn når det var gått en stund», for-teller referatet. Navnet var ment som en foreløpig løsning, på en senere generalforsamling kunne man eventuelt bli enig om et annet navn, dersom medlemmene mente det var nødvendig.
Ingen hadde noen anelse om at «Idrettsforeningen BFG» skulle bli stående som navn i hele 25 år, inntil sammenslåingen med Oppsal Idrettsforening i 1970.
