Arbeiderverdensmester Kåre Jensen
«I 1930-åra hadde Freidig en finfin boksegruppe, de med den blå F-en i laurbær- bladene på drakta var respektert, og fremst blant dem var Kåre Jensen. Han hadde 8 mesterskap i AIF i de tyngste klasser, han var nordisk mester, vinner av AIFs verdensmesterskap i lett tungvekt i Paris i 1934, og deltaker i to AIF- olympiader. Kjennere mener at Kåre Jensen var en av landets stiligste tungvektere med fin teknikk og elegant fotarbeid.»
PETTER LARSEN: «MED AIF-STJERNA PÅ BRYSTET»
La oss straks gi ordet til den unge Kåre Jensen selv, intervjuet i klubbavisen «Freidig» så tidlig som i desember 1930:
«Kåre Jensen er vel Freidigs beste bokser. Han har vært medlem av Freidig fra første dag og har representert laget på 19 stevner, som regel med 1. premie som resultat. Den første kamp han vandt var mot Erik Ekstrøm, Lillestrøm, i 1928. Og året efter gikk han av med mesterskapet i weltervekt for junior. I 1930 tok han mesterskapet i lett tungvekt for senior, en utmerket prestasjon for den 18 år gamle bokser – men så er han også ekte Bryngutt, født og opvokset her.
Ved siden av boksingen har Kåre også deltatt i andre idretts- grener. Han fikk god plassering i Borgs marsjkonkurranse i 1930 og fikk marsjmerket. I havnesvømningen i 1930 fikk han distansemerket. I Freidigs terrengløp 1930 tok han første pre- mie og dessuten var han med i fotballaget i sommer. Det var derfor med full rett at han fikk fru Ramstads pokal for allsidig- ste idrettsmann i Freidig. Når vi så husker at han som medlem av Freidigs styre og av atletutvalget også driver administrativt arbeide, kan allsidigheten ikke drives stort lenger.
Vi finner det helt rimelig at redaksjonskomiteen for avisen utser sig Kåre som offer for et intervju og da vi med list og knep har fått ham op i en krok hvorfra han ikke kan undslippe – iallfall ikke uten å skreve over våre lik – spør vi ham hva han synes om Freidig.
– Det går fremover med sterke skritt. For et års tid siden synes jeg det så nokså tvilsomt ut om vi kunne få klubben frem, men nu er klubben ikke til å kjenne igjen. Mange nye unge krefter er kommet til og treningen av dem går utmerket med Reidar Johansen, som likefrem er et funn for Freidig.
– Du tror altså at Freidig snart er det eneste idrettslag her på Bryn?
– Ja, det føler jeg mig overbevist om. Og det er også det naturlige i et slikt avgjort arbeiderstrøk. Jeg kan iallfall ikke tenke mig at der kan bys bedre treningsforhold og bedre instruksjon enn vi nu har.
– Vi skulde altså ha håp om at de fleste mesterskap snart vil havne i Freidig?
– Jeg håper det, og det er vel et almindelig håp hos alle Freidig-gutter også.
– Ja, håp, ja.
– Jeg mener der er full grunn til å tro det. Bare se på hvor ivrige de er i gutteavdelingen, som allerede kan vise slike juniors som Petter Hansteen. Den unge Reidar Johansen i senior er også et snarlig mesterskapsemne.
– Freidig skulde vel være så sterk nu at den kan vise sig litt utenlands også?
– Ja, jeg synes vi burde tenke på å bli representert på Spartakiaden i Berlin i juli. Om vi sendte et par-tre boksere dit vilde det være morsomt.
– Ja, de kan jo ikke bli mer enn slått ut.
– Nei, men jeg tror at hvis de ikke seirer, så blir de iallfall slått ut med ære.
– Ja, du sier noe. Vi synes tanken er utmerket og skal støtte den med hele den makt som en moderne presse kan prestere.
– Takk, da går det nok. For det var et godt tiltak å få avis for klubben. Det er også et bevis for at Freidig er på full marsj fremover.
– Har du tilslutt et godt råd å gi Freidig-guttene?
– Slutt med sigarettrøkning og kvinnfolkflying – la sigarettene være iallfall treningsdagen og få jentene inn i Freidig, så slipper man å fly efter dem!»
Kåre Jensen ble en av arbeideridrettens viktigste forgrunnsfigurer, for som det het i et lite hefte som AIF ga ut i 1935:
«Bokse- og brytesporten er av de idrettsgrener som mer enn nogen annen passer spesielt for arbeiderne.» Interessen for boksing var enorm innen AIF, og primus motor både innen AIF og norsk boksing for øvrig var den internasjonalt kjente dommeren Gustav Ajaxson, klubbkamerat med Kåre Jensen i Freidig. I arbeiderhistorieboka «Med AIF-stjerna på brystet» forteller Ajaxson om boksingen på 30-tallet:
«I byene var så å si all ungdom arbeidsledige. Det var harde og vanskelige tider. Å få ungdommen med i idretten var ikke noe problem. Det var sant å si ikke så meget å ta seg til om kveldene og så ble det til at man var i treningslokalet lengst mulig. Klart at det ble mange gode boksere ut av det når tilslutningen var så stor. Kampprogrammet var også atskillig større enn i dag. Man benyttet 2-nederlagsystemet, så det ble mange kamper på stevnene. For å nevne et eksempel: I 1931 arrangerte min klubb Freidig et juniorstevne i Sportshallen på Kampen. Der startet 128 mann fordelt på 8 klasser. Stevnet gikk fredag, lørdag og søndag middag og kveld – og det gikk med overskudd!»
Boka oppsummerer også Kåre Jensens bravader i ringen: «Kåre Jensen tapte 5 år av sin boksekarriere under krigen, men til tross for sine 33 år da idrettsstreiken ble opphevet, ble han god nok for landslaget og vant mot Finland. I AIF stilte han opp i til sammen 12 landskamper – og vant 8. Han var av kjennere betegnet som en av landets stiligste tungvektere. Men noen røff bokser var ikke Kåre Jensen, han likte seg ikke i kampene mot «rå-sluggere». Det hendte at han ga opp matcher hvor han teknisk sett var den overlegne, men dette forhindret altså ikke at han i alt tok 8AM, vant AIFs VM i Paris i 1934, og deltok i to olympiader for AIF, med sølv i lett tungvekt i Antwerpen i 1937. Men mest av alt betydde Kåre Jensen for boksermiljøet i sin klubb Freidig. Han trakk mange interesserte til treningen og gjorde klubben til en av AIFs beste. For fullsatt hus – 4.000 tilskuere – bokset to Freidig- gutter, Reidar Hansen i fluevekt og Kåre Jensen i tungvekt mot Tyskland i 1931 i Sportshallen, og ga boksepublikum en virkelig oppvisning.»
Et råd til aktive boksere (desember 1930):
«Husk på gutter, at når dere deltar i stevner så bør dere før kampen studere deres motstander nøie og finne ut hans svake sider og benytte dere av dem. Dere må også ta deres forholdsregler og være opmerksom på motstan- derens sterke sider. Under kampen må dere samle deres tanker og beregne nøiaktig motstanderens avstand før dere går til angrep. Det er ikke hensiktsmessig å bokse vildt og planløst, for som regel vil da de fleste av slagene gå i luften og dette tar meget mer på kreftene enn om slagene nådde sitt mål. Tap aldri motet om dine omgi- velser skulde bli litt uklare som følge av et hårdt slag. Kampen kan du vinne om du legger all energi og vilje inn på det.»
Fra klubbavisen «Freidig», desember 1930. Undertegnet: «Træner’n»